søndag 6. april 2014

Ett skritt fram, og ett til... bort fra noe, og mot noe.





Dette var en overskrift på nett i dag. Og jeg bet meg merke i bruken av ordet du, som direkte henviser til meg som leser. Og bare for å fastslå det, jeg drikker for lite vann, så der har de ikke rett. Jeg skulle vært flinkere til det. Men i artikkelen handlet det om alkohol, ikke vann. Og alkohol drikker jeg også lite av nå, og mer før. Så der tar artikkelen også feil. Da jeg var yngre spyttet jeg ikke akkurat i glasset, men i dag føles det bortkastet å drikke mer enn for eksempel et glass vin. Og det er sjelden jeg gjør det også. Selv om det hender jeg tar en liten nederst i glasset om angsten en kveld er for kranglete. De kaller det jo angstfordriver, og det er noe i det. Selvmedisinering er ellers ikke noe jeg vil anbefale, bare så dét er nevnt.

Om du har en psykisk lidelse, slik som jeg, er det ikke likegyldig hva du kjører i deg. Ting henger sammen. Riktig kosthold kan hjelpe deg, mens et dårlig kosthold kan gi deg tilleggsutfordringer. Uten at en trenger å bli fanatisk av den grunn. Det samme gjelder når det kommer til giftstoffer. Kaffe, alkohol og nikotin i store mengder er ikke nødvendigvis det som gjør Balansen Deg best. Heller ikke for mye sukker. Selv er jeg en hund etter sjokolade, og har jeg hatt en periode med for mye av den sorten, øker angsten når jeg forsøker å ligge unna. Og å ligge unna bør jeg, for i tillegg til mye annet påvirker sjokoladen mageflesket mitt. Og nå er det jo snart sommer. Ikke at jeg fyker rundt på badestrender og kropper meg i hytt og pine, men det er jo greit å kunne kaste skjorta på en god dag uten å føle på alt for mye negativt i forhold til eget legeme.

Det er mye vi tar som en selvfølge å forholde oss til. Som for eksempel trafikkregler. De reglene som kan gi straff eller andre ille konsekvenser om vi bryter, men også slikt som å ta hensyn til andre og det å være litt fokusert, forholder de fleste trafikanter seg aktivt til i ny og ne. Selv om enkelte kanskje føler seg litt bedre enn oss andre og derfor hever seg over bruken av blinklys. Men regler rundt hva vi stapper i oss er vi kanskje ikke fullt så nøye på, verken den ene eller andre.

En som vet noe om hvordan mat kan påvirke for eksempel angst, er Eva Rognvik ved Hieronimus, som er et informasjonssenter for angst. Hieronimus er i tillegg et sted hvor mennesker med angst kan samles, hvor de kan snakke sammen i grupper eller drive med kreativ virksomhet. Eva har skrevet en bok sammen med Audun Myskja om sammenhengen mellom psykiske lidelser og mat. For min egen del påvirker det jeg spiser eller drikker angsten min. Men også mennesker med ADHD eller Autisme kan etter hva jeg har lest ha god effekt av riktig diett. Selv har jeg Cøliaki, og det å få kontroll på den hjalp meg ikke kun fysisk, men også i forhold til angst.

Å ta litt kontroll over hva en kjører i seg er en bra ting. Men å komme sammen med mennesker en har noe til felles med er også en god ting. Enten det er en hobby det dreier seg om eller en utfordring. Selv startet jeg en selvhjelpsgruppe for angst for en del år tilbake, som jeg følte ga meg mye. Den er dessverre nedlagt nå, siden ingen ville ta på seg drive den videre da jeg selv ble opptatt med andre ting. Men det finnes andre tilbud. I Bergen har vi som nevnt Hieronimus. Men det finnes lignende tilbud rundt om kring i resten av landet også. Her er en liste over noen av dem.  

Å ha noe å gå til er bra. Noe som gir livet litt innhold utover det at en har for eksempel en psykisk lidelse. Dessverre er det ofte slik at en kan bli litt isolert, om en er i den situasjonen at en får en psykisk utfordring. Og da hjelper det kanskje ikke bare å ha kontroll på hva en tar inn i kroppen av for eksempel mat. Følelseslivet vårt har jo også godt av å bli stimulert på en positiv måte. Og det å beherske noe er aldri en dårlig ting, det å få oppleve en mestringsfølelse. Spesielt om det å beherske dreier seg om noe litt mer givende enn og fikse det å ligge helt stille og være nesten usynlig.

I forrige blogginnlegg skrev jeg om atelieret hvor jeg jobber. Men i Bergen har vi flere tilbud enn det jeg har vært så heldig å få benytte meg av. Vi har for eksempel Amalie Skrams hus, som er et brukerstyrt sted for mennesker med psykiske lidelser. Her er hva wikipedia sier om stedet. Og her er linken til hjemmesiden.

Ved Amalie Skrams hus kan en komme sammen for en prat, få seg et måltid, arbeide med noe kreativt eller trimme litt om en vil. Amalie Skrams hus er et fantastisk tilbud som blir brukt av veldig mange. Og som også har gitt livsinnhold for en stor gruppe. I tillegg har Bergen Kommune et tilbud under Kunst, Kultur og Psykisk Helse. Her kan en få hjelp til å ta kurs hos etablerte kunstnere på kunstnernes egne atelierer, i tillegg til at de utgir Kraftverkskatalogen. Les gjerne mer om tilbudene her.

Bergen er kanskje litt spesiell med tanke på tilbud for mennesker med psykiske lidelser, men det finnes sikkert litt av hvert rundt om kring i resten av landet også, selv om jeg selv ikke er oppdatert på den fronten. Om du er i behov av noe, eller har noen i din nærhet som er det, så forsøk å finne ut litt av hva som finnes i din nærhet på egen hånd. Eller be noen om hjelp til det. Kanskje kan det lede til et rikere liv, dager med mer innhold og mening. Og dermed nye krefter og mer glede.

Medisiner og terapi er for mange en nødvendighet, men det må ikke utelukke alt annet av den grunn. Livet har mye å by på også om en har fått en psykisk lidelse. For en stund siden la jeg ut en historie jeg kalte En grå sirkel. Ingen ønsker egentlig å ha det slik som kvinnen i denne historien, selv om mange kanskje forsøker å verne seg selv på måter som kan minne om det. Men det må ikke være slik. Det går an å bryte ut av noe, og gjøre noe en ikke har gjort før, selv om det ikke alltid er lett.  Og så ta ett skritt fram. Og ett til … bort fra noe, og mot noe.

Ha en fin dag.

Bjørn


Dagens link: Street Of Bakersfield





12 kommentarer:

  1. Svar
    1. Hyggelig av deg å legge igjen et spor, Rønnaug. Så selv takk.

      Ha en fin søndag.:)

      Bjørn

      Slett
  2. God mentalhygiene er utrolig viktig! Kostholdet er det vel så som så med dessverre. Ellers prøver jeg å holde meg aktiv og være moderat med alkohol. Omega 3 er visst ekstra viktig for oss med angst/depresjoner, har jeg hørt. Men som du sier, det er ikke alltid man følger "reglene", da får man ofte vite hva mental "hangover" virkelig er, dagen derpå..:/



    SvarSlett
    Svar
    1. Dagen derpå kommer i mange former og av mange årsaker, og en klarer som regel ikke å skjerme seg fra alt sånt. Men det går an å være bevisst litt, i hvert fall. Og så ta noen kloke valg innimellom. For min egen del bør jeg sørge for å spise ganske regelmessig, for eksempel. For faller blodsukkeret for mye blir jeg stresset, og blir jeg stresset kan det ende i angst. Og det å passe på dette er ingen veldig stor oppgave.

      Det med omega 3 hadde jeg ikke hørt før. Får begynne å ta det da. Eller kanskje spise litt mer fisk:)

      Ha en fortsatt flott søndag.:)

      Bjørn

      Slett
  3. Nå skal jeg komme en floskel,: Slik er det bare.
    Vi påvirkes. Av mat, av opplevelser, av ord, av andre mennesker, av vår indre dialog, av våre valg og hva mestrer eller ikke mestrer... Og av hva vi velger bort.
    Jeg påvirkes av hva jeg putter i meg. Og noen ganger putter jeg i meg. Vel vitende om at dette må jeg betale for, enten ved uro, fysisk ubehag eller annet. Men "instant pleasure" og trangen til denne tar overhånd. Og da blir konsekvensene uvesentlige, der og da.

    Om jeg angrer i etterkant? Lover på tro og ære, både meg selv, min kropp og andre, Jo da, men har jugekors på ryggen, tror jeg.

    Slik er det bare :)
    Klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, slik er det bare.:)

      En MÅ jo ikke være fanatisk. Alt har sin pris, så også det å avholde seg fra alt som ikke er det aller riktigste har sin pris. En får finne sin egen balanse. Alle monner drar. Eller som min egen mormor pleide å si: Lite, men godt, sa gutten, han patta katta.

      Ha en fortsatt fin søndag.:)

      Bjørn

      Slett
  4. Viktige sammenhenger du beskriver Bjørn, kosthold påvirker mental helse, søvnkvalitet, energi og overskudd. Likevel kan det være utrolig vanskelig å snu uheldige mønstre, også i matveien. Selv merker jeg at jo mer "kjørt" jeg er, jo mer likegyldig blir jeg til hva jeg putter i munnen, akkurat stikk motsatt av det jeg virkelig har behov for da. Rart...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei fjellcoachen.

      Riktig kost er nok viktigere enn vi liker å tenke over. I det hele tatt er levesett det. Men jeg kjenner meg veldig godt igjen når du nevner dette med å bli litt likegyldig når en kanskje trenger riktig kost mest. Når det butter i mot hos meg er det gjerne lette karbohydrater som gjelder. Det får blodsukkeret opp i en fei, og krever gjerne lite forberedelse.

      Fant etter et raskt søk på google litt om lette karbohydrater her:

      http://www.kk.no/livsstil/kan-karbohydrater-gj%C3%B8re-deg-deprimert-25610

      Ha en fin uke.:)

      Bjørn

      Slett
  5. Gode tanker igjen, Bjørn.

    Ønsker deg ei fin uke.

    SvarSlett
    Svar
    1. En flott uke til deg også, Liv Tove.:)

      Bjørn

      Slett
  6. Mm, så god ut, den maten der.
    Kosthold er viktig, det tror jeg også. Holder en knapp på rimelig balanse. Og at en ellers kjenner etter hva som gjør en godt, litt ulike er vi nok i hva vi tåler.

    Ønsker deg en fin uke -

    SvarSlett
    Svar
    1. Maten på bildet er en litt herpa omelett, men smakte helt greit.:)

      En flott uke til deg også, gamle ugle.

      Bjørn

      Slett