Disse dagene er det ikke bloggskriving som står øverst på
prioriteringslista mi. Heller ikke lesing av andres blogger setter jeg av mye tid til. Det er andre ting som krever tiden min. Men, på den
annen side: Det du tar deg tid til, har du tid til. Så nå har jeg senket ræva
ned i skrivebordstolen og skal bruke litt energi på Vannlandet.
I Bergen er det maraton i dag. Jeg måtte på atelieret og
jobbe litt i formiddag, og folk i alle fasonger og aldre flommet rundt meg
ikledd siste og ikke fullt så siste skrik i treningskondomer. Svette og gode og
med kramper i beina stavret de seg fram. Noen med spenst og gratie, andre mer
som et takras. Men mange var de, i hvert fall, den skal de ha En hel lavine av knokler og fett og muskler og melkesyre. De veltet fram som reine
gnuflokken. Det var nesten så jeg ikke
kom fram med bilen - hallo, hva gir du meg?
Bergen by var ellers som en villig tøs, og gjorde seg selv tilgjengelig ikledd sin fineste sol. Så nå er det
vår. Nesten sommer. Trærne har blitt grønne og pollen pirker i folks øyne og
luftveier med sine plagsomme klør. Men det får vi leve med. Alt har sin pris.
Utover å sørge for å ha vinduene mest mulig igjen for å stenge pollen
ute, er fokuset mitt for tiden mye orientert rundt utstillingen jeg skal åpne den 15.mai.
Fremdeles er det ting som skal gjøres før den datoen. Én ting er selve
monteringen, som denne gangen vil kreve en del, siden det er mange små
elementer som skal fungere i installasjonen. Men alt som skal monteres må jo også være
ferdig før jeg kan montere det. Noe krever lite tid, som engelen over her, annet tar lang tid. I dag har jeg arbeidet med en pikk, som også skal lages, før den finner plassen der den hører hjemme. Den ble ikke ferdig, men den er på gang. Og plakat og pressemelding og masse småplukk har jeg startet på, og får heldigvis hjelp til å gjøre så bra som mulig. Ting som ikke gjør seg
selv. Og som tar langt mer tid enn en skulle tro. Men jeg kommer i mål med god
margin, det satser jeg på. Jeg liker å ha alt oppe et par dager før åpning.
Slik at jeg kan få senket skuldrene litt før jeg skal vise fram det jeg har
arbeidet med over lang tid. For tid tar det.
Denne utstillingen begynte jeg å lage skisser til allerede
på åttitallet. Og opp gjennom årene har jeg arbeidet videre på ideen med jevne
mellomrom. Til jeg nå endelig får se den ferdig satt opp. Noe som ikke var en
selvfølge at jeg skulle få. For det finnes null økonomi i det jeg holder på med
nå, utover de utgiftene jeg har. Mye av utstillingen skal vises én gang og så
kastes. Ting er ikke laget for å vare, eller for å selges. De er bare ment å være et glimt i tiden.
Som et møte med noen en skimter i øyekoken i det de passerer. Og kanskje blir
dette møtet likevel til noe som enkelte husker. Slik at det jeg har arbeidet med
får en misjon, selv om det ikke vil flytte fjell eller utrydde malaria eller jeg
selv blir rik av det. Alt må ikke være så voldsomt. Alt må ikke være vitenskapelig fundamentert, grensesprengende eller holdt innenfor fastlagde rammer og konvensjoner. Alt må ikke tuftes på økonomiske
læresetninger, få verdi gjennom bestandighet eller kvalifisere til himmelske basuner. Noen ting kan få være det det er, og kun det. Slik en blomst er en blomst og en sølepytt en sølepytt, en ørn en ørn og en sommerfugl kun en sommerfugl.Vi har alle likevel hørt om
sommerfugleffekten. Vi har alle kjent en bris stryke over armen, kjent hjertet svulme over en liten bagatell, eller kjent huden nuppe seg når vi hører en sang. Vi har alle
møtt et blikk som fikk oss til å føle noe et flyktig sekund, i det vi passerte noen på vei til alt
det viktige vi alltid har å gjøre. Det ene lille sekundet er ikke nødvendigvis bortkastet. Eller uten verdi.
OM Å SYNES
Jeg har ofte tatt i brukt tekst i en eller annen form i utstillingene mine. Lappen med ordet ANGST på bildet over her, ble laget til en utstilling jeg hadde for noen år siden. Jeg hadde trykket opp masse slike lapper med forskjellige ord, så de som besøkte utstillingen kunne ta med seg hjem et ord de følte passet for dem, om de ville. Som et lite minne. Noen ord var positivt ladet, andre mer utfordrende. Men ikke alle lappene forsvant. Så noen av de jeg fremdeles har, vil jeg bruke i utstillingen jeg skal ha nå. Gjenbruk er bra bruk.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: Release Me