søndag 2. mars 2014

Anker




I skrivende stund står en glutenfri bolledeig til heving. Jepp, det er fastelaven i dag, og i ettermiddag skal vi meske oss med krem og den slags over hos kjæresten. Vi blir en god gjeng, slik det ofte blir med tidens familiekonstellasjoner.  Og det er kjekt. Men først må vi legge ting til rette. Vi må gjennom noen gjøremål for at stunden vi har sammen får en mulighet til å bli bra. Min side av vår klan trenger for eksempel glutenfri kost på grunn av cøliaki. Så dermed må det bakes i dag, for det er lite å få kjøpt ferdig på bollefronten som smaker godt.

Ting må legges til rette.  Slik er det hos meg og hos deg og hos alle. Om en ikke vil ha altfor mange problemer og konflikter og følelser knyttet til ikke å bli sett og verdsatt. Glutenfrie boller er i vårt tilfelle bare en liten bit av slik tilrettelegging.  Det skal kokes kaffe og pyntes bord og gjerne tørkes litt støv i forkant. Det en føler en bør ta tak i. Men tilrettelegging handler ikke kun om å huske på egne behov, det handler også om andres behov. For vi har alle behov.

Tidligere i dag var jeg inne og leste bloggen til fjellcoachen, og jeg bet meg merke i noen ord hun delte med leserne sine. De gikk slik:

 …ingen skuffelser oppstår uten at de er basert på en etablert forventning, et bilde av hvordan ting bør gå for seg”.

Bloggen til fjellcoachen tok utgangspunkt i besteforeldrerollen, men utsagnet kan slik jeg ser det overføres til de fleste relasjoner. Vi har alle forventninger, ønsker, krav og sårbarhet med oss i møte med andre. Også når disse andre er familie.

På torsdag var jeg på et lite kurs i mindfulness. I neste uke skal jeg være med på del to av to. Og noe av det som ble fokusert mye på i del en, var å være i nuet. Ikke i ting som har skjedd, og ikke i ting som kan skje. Blant annet fordi i nuet kan vi kjenne på det som er, det som finnes her og nå, mens det som var eller kommer ikke tilbyr denne muligheten. Jeg tenker at dette med valg av fokus også kan overføres til for eksempel en familiesammenkomst. Det går an å fokusere på at en ikke liker krem, når det er duket for fastelaven. Men det går også an å fokusere på at en liker boller uten krem. Eventuelt krem uten boller. Og slik kan en bygge ut nuet til å bli en fin stund, kun fordi en har blikket på noe som er godt,  i stedet for noe som eventuelt mangler eller er feil i ens eget hode. Kanskje går det an å kjenne på hvordan kroppen har det, framfor hva som blir sagt eller ikke sagt, om temaer eller følelser en ikke liker skulle dukke opp. Kanskje går det an å gå til en sammenkomst uten altfor mange forventninger, men heller kjenne på at det er godt at en har ben til å gå dit med, og noen å gå til. Og dette virker kanskje litt overfladisk eller lettvint, men noen ganger i livet går det an å forsøke noe i stedet for å si at det ikke går. Være litt åpen, så får en kanskje færre skuffelser. Akkurat som fjellcoachen sa i ordene om forventning.

Den siste uken har kjæresten og jeg hatt litt mer tid for oss selv enn vi vanligvis har, siden det har vært vinterferie og hennes håpefulle har vært hos faren. Men vi har også fått gjort ting hver for oss. Og det synes jeg er bra. Vi kunne fort krevd av hverandre at nå har vi denne uken sammen, og da skal det være slik eller slik. Et tettpakket program med påfølgende stress eller krav stilt til hverandre, for å få plass til alt. Men det ble ikke på den måten. Vi måtte gjøre noen valg, og se hverandres behov eller utfordringer.  Om vi ikke hadde fått til det, kunne vi lett ødelagt tiden vi endte opp med sammen, og brukt den til å leve i duften av det som ikke ble som vi hadde tenkt. Noe vi altså ikke gjorde. Så uken ble veldig fin for oss begge, hver for oss, men også den tiden vi var sammen.

I blant er det lett å kreve ting av andre. Mye vanskeligere enn det er å leve opp til krav selv. Og en kan ende opp med utsagn som: ”Tenk på alt jeg gjør for deg”, for å manipulere noen til å gjøre som vi vil, eller til å føle seg dårlig. Det vil si for å få makt over dem. Men kanskje er det slik i blant at noe av det en påberoper seg å gjøre for andre handler minst like mye om eget behov. Jeg, for eksempel, har av forskjellige grunner et behov av å være hjelpsom. Da er det ikke nødvendigvis den jeg hjelper som alene får dekket et behov. Noen ganger kan jeg til og med bli så hjelpsom at den jeg hjelper ikke har behov av hjelpen i det hele tatt.  For eksempel kjørte jeg mye på mine barn da de var yngre, fram og tilbake i min lille bil, fordi jeg selv har angst for å kjøre buss. Det vil si at jeg projiserte et behov, og fikk dekket et på en og samme tid. Jeg kunne nevnt utallige eksempler i samme leia. Og dette er kanskje ikke så veldig farlig i utgangspunktet, men kan likevel fort ødelegge mulighet til vekst for den en alltid skal hjelpe, og det kan bli en utfordring om jeg - i dette tilfellet - forventer ”tilbakebetaling”. Selv om jeg i utgangspunktet ikke tilfredsstilte et behov hos andre, men hos meg selv.

Å finne ut hva som er ens eget behov, og hva som er andres, er ikke alltid så lett å se før en gjør et valg. Men også her går det an å kjenne litt etter. Kanskje puste litt med magen, ikke automatisk gå til det vi selv tidligere har erfart, eller det vi håper eller frykter vi selv eller andre vil få erfare, med alle våre følelser aktivert og knyttet til fortid eller framtid. For som de sa på mindfulnesskurset, så kan pusten aldri være et annet sted enn akkurat nå. Den er ankeret som binder deg til nuet.

Og nå er bollene ferdige. Ble de ikke flotte?

Ha en fin fastelaven.

Bjørn

Dagens link: The Prayer




4 kommentarer:

  1. Fine boller.
    Forsvant den andre, rettere første kommentaren?
    Klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk, Annemor. Bollene var gode i tillegg til å se bra ut. Ikke verst. Sånt er ikke alltid tilfelle med glutenfri gjærbakst.

      http://www.tv2.no/gmn/wenche/oppskrifter/glutenfrie-boller-752680.html

      Ellers gikk kvelden blant annet med til å se på papirbilder i album. Min eldste er gravid, så det var kjekt at vi alle kunne sitte og mimre litt rundt mine og kjærestens barn. Det engasjerte den yngre garde også.

      Har ikke sett noe til den andre meldingen din, den dukket ikke opp i mailboksen min heller, slik det er vanlig at tilbakemeldinger gjør.

      Ha en fin, ny uke.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Vel overstått fastelavn. Etter bildet å dømme er du en dyktig bollebaker.
    Jeg spiser ikke boller lenger, men unner så klart andre det. Selv har jeg kost meg med fruktsalat og et par iskuler på toppen, som søndagsutskeielse.

    Ønsker deg en fin uke -

    SvarSlett
    Svar
    1. Is er også godt. For noen år siden fantes det en mango-is. Den var min favoritt, men det er lenge siden sist jeg fant den, så den finnes vel ikke lenger i handelen. Så nå går det mest i vanlig krokan, og litt finere sorter om det er spesielle anledninger. For eksempel Henning Olsens Crème Bjørnebær Eggelikør er godt, synes jeg.

      Apropos mango, så er det godt sammen med løk. Kutt i terninger og stek det raskt sammen med løken, krydre med salt, pepper, litt ingefær og koriander (fersk eller som krydder), og server sammen med ris til stekt kotelett eller svinefilet. Raskt og enkelt. Jeg lagde det til Min Kjære her en dag, og det smakte overraskende bra.:)

      Ha en fin uke du også.:)

      Bjørn

      Slett