fredag 14. februar 2014

Motstand, dårlige hårdager og stein i skoen.




Helgen lurker i vasskorpa, og jeg har tatt meg en jobbe_hjemme_dag. Den siste uken har det vært ganske intenst i hodet, med tre prosjekter som skal jobbes med samtidig. Men alt trenger ikke å gå i hundre hele tiden. Det er lov å søke litt kontroll over hastigheten vi lever livene våre i. Det er jo tross alt ikke slik at en kommer noe lenger på livsveien om en jager i topptempo hele tiden. Målsnora ligger der den ligger uansett.

I går var tre stykker av oss som holder til på Galleri  VOX, Katy Penny, Imi Maufe og jeg selv, og besøkte BEK, Bergen Center for Elektronic Arts, for å se om vi kunne få hjelp til noen prosjekter vi arbeider med. Og møtet ble både spennende, hyggelig og berikende.  For mitt vedkommende søkte jeg løsninger knyttet til en liten video jeg skal vise i min trash art installasjon, mens Katy har langt større utfordringer, hun skal lage en lydinstallasjon. Et veldig spennende prosjekt, som jeg anbefaler lesere fra Bergen å besøke. Den skal settes opp i mars.

I tillegg til alt annet som skjer for tiden, skal Galleri VOX representert ved et par av oss,  besøke Christiegården her i Bergen i slutten av denne måneden. Dette skjer i forbindelse med et Rå Kunst prosjekt vi startet for en tid tilbake. Vi kaller det Prosjekt RÅ. Christiegården ønsker å stille ut vår postkortutstilling av norske og internasjonale oustsider art/raw art kunstnere, som nå er kommet tilbake til Bergen etter en turne rundt i andre land. Vi skal også titte på noen bilder som er interessante for Sør-Troms museum/Trastad samlinger, som Galleri VOX/Prosjekt RÅ har samarbeidet med en stund. Hva Rå kunst/Outsider art er, kan du lese om her, om du ikke allerede er drittlei av å klikke på røde linker.

På det forrige blogginnlegget her på Vannlandet fikk jeg tilbakemeldinger på at det var bra å lese om at ting er mulige å få til. At det for enkelte kan gi litt håp å bli minnet på det, der håp kanskje har kommet litt i bakleksa. Så jeg vil ta opp den tråden igjen.  

Det er lett å tenke eller si at en ikke får til noe, om livet kom til en korsvei som skulle vise seg å bli full av motstand, dårlige hårdager, eller stein i skoen det virker umulig å bli kvitt. Men det er feil. Alle får til noe. Også du, også jeg. Jeg vet ikke så mye mer enn akkurat dét om deg, men jeg vet noe om meg selv.  Og én ting jeg vet er at jeg for noen år tilbake var på et plan hvor utfordringen kunne dreie seg om å gå i postkassa eller å stå opp. Jeg satt innesperret i min egen angstfylte, kaotiske og depressive verden bak mørke gardiner og svettet håpløshet og gnukket på min svartmalte åndelampe uten særlig håp om at det skulle føre til noe.  Det gjør jeg ikke lenger. Ikke i den grad, i hvert fall.

Også de som sier de ikke får til noe, får noe til. De klarer for eksempel å gi uttrykk for egen opplevelse, når de gir uttrykk for en slik begrensning. Og det er noe i seg selv. Det finnes mennesker som ikke er i stand til å gi uttrykk for en opplevelse. Du som leser dette er ikke en av dem. Så da handler det i verste fall om at en ikke får til så mye en vil, eller alt en vil - at en nedvurderer seg selv - ikke at en er i en vegetativ tilstand. Og det er et bra utgangspunkt. For om en ser det, har en skiftet fokus fra å få til ingenting til å få til litt. Og om en har skiftet fokus én gang, kan en gjøre det igjen. Forhåpentligvis mot noe enda bedre. Og slik kan det fortsette. Om en vil  nok, og våger nok.

Å skifte fokus er likevel ikke det samme som å skifte ståsted eller et nytt liv over natta. Men det gir en mulighet til å bevege seg mot en ny virkelighet, fordi en har fått øye på den. Mens det å si at en ikke får til noe, er det samme som å holde seg fast i sin egen håpløshet, og lukke døra mot alle muligheter. Og dét er jo ingen ting av verdi å holde fast ved. Det finnes bedre ting å gripe etter. Bare en så liten greie som at du brukte viljen din til å klikke deg inn på Vannlandet, er en bedre liten ting å å bruke seg selv til enn det som handler om å holde fast i absolutt ingenting annet enn stillhet, stillstand og ensomhet. Og du klikket deg inn. Du gjorde noe annet enn å vende blikket inn i deg selv, og lukke deg inne i mørket som kan finnes der. Som kan oppstå i oss alle. Du kan ikke bortforklare det. Du gjorde et valg. Du åpnet noe. Alt handler ikke om kvanta, så selv om det bare var en side på nettet, er det likevel noe. Det betyr at det finnes valgmuligheter i livet ditt, at du ser det, og at du er i stand til å velge. 

At alt en får til ikke er toppen av ei kransekake tar ikke fra det verdi. At jeg på egenhånd ikke klarte å få laget videoen min slik jeg ville, luker ikke verdien ut av den kommende utstillingen min. At Katy trenger hjelp til elektronikken som ligger i bunnen av lydinstallasjonen hennes, tar ikke verdien bort fra opplevelsen du kan få, eller den hun selv får når den stilles ut. At de som hegner til Christiegården ikke selv klarer å gjøre den jobben som omhandler å få vist fram kunsten sin, tar ikke fra dem verdien av å ha laget den, eller verdien i bildene. At Imi i disse sammenhengene som er nevnt her ikke er den som selv stiller ut noe, tar ikke verdien ut av den jobben hun gjør på Galleri VOX som kunstnerisk veileder og frontperson for Prosjekt Rå. At du sto opp i dag, eller klikket deg inn på dataen i horisontal stilling, leste deg igjennom alle disse ordene jeg hiver rundt meg i hytt og pine, tar ikke fra deg verdien av å være den som leser, den som søker, den som tenker. Det stjeler ikke verdien av alt det du bærer med deg av livsvisdom og potensiale, tanker, følelser, omsorg og vilje. At sneglen i akvariet mitt, som vises på dagens bilde, ikke har hovedrollen bak glassveggene, betyr ikke at den ikke har verdi for akvariet, eller for meg som akvarist. Om du sliter, om du står i motstand eller ser mest det som er svart eller i gråtoner, betyr ikke at all virkelighet er svart, eller at slit er alt du er. Du er mye, mye mer enn det du ser. Mye, mye mer enn det vi ser. Ingenting annet er som du.

Ha en fin dag.

Bjørn





6 kommentarer:

  1. Og ikke kunne eller få til noe som helst er det vel bare den døde som "mestrer" Og selv den som er død får til noe. Min mor døde i 1960, det er lenge siden, fortsatt får hun til noe. Hun får meg til å erindre og å tenke.
    Ikke dårlig til å ha vært død i så mange år.
    Det var en liten tanketråd som haket seg fast, mens jeg leste innlegget ditt :)
    Ha en vakker lørdag og en mormorklem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så lenge det er liv er det håp, heter det seg. Og det er nok noe i det.

      Fin tanke du hadde om moren din. Min døde i -91, men jeg hadde ikke tenkt din tanke før.:)

      Ha en fin lørdag.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Takk for at du skriver og deler tankene dine. Og spennende prosjekter du er med på! Lykke til. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hyggelig av deg å titte innom, Liv Tove. Og at du la igjen et spor etter deg. Joda, det skjer litt om dagen, og det er spennende prosjekter for meg. Takk for lykkeønsket.:)

      Ha en fin uke.

      Bjørn

      Slett
  3. Eg klikka meg inn på linkane her,men las ikkje alle så vel. Skikkelig spennannde arbeid og samarbeid dette :)

    Vi gjer nokre valg i livet. Ikkje alle av dei merkar vi så lett. Du minner oss på at valg, som det å klikke seg inn på ei side t.d. er også eit valg. Eg tenkjer at det å lese litt her og der har berika mine tankar og i små steg går ein i ei eller ei anna retning.
    Viktig påminnining di gir oss her : "Det betyr at det finnes valgmuligheter i livet ditt, at du ser det, og at du er i stand til å velge."

    God søndag og tvi tvi.
    Marieklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marie.

      Det skulle da bare mangle om du leste alt bak alle linkene. De er uansett bare ment å være et tillegg om noen skulle føle seg spesielt interesserte.:)

      Ha en fin uke.:)

      Bjørn

      Slett