søndag 27. oktober 2013

My Inner House





I natt drømte jeg at jeg skulle lage et bilde. Og det skulle være en tusjtegning. Tegningen skulle være abstrakt, og motivet var hentet ut av et større bilde. Det vil si det var en detalj fra noe. Kanskje noe på makronivå, som skulle blåses opp. Det opprinnelige bildet hadde jeg knipset fra tv, mener jeg å huske. Ett blant mange. Og mye av drømmen handlet om å finne igjen den beste detaljen i ett av disse bildene. Eller skissene, som det kanskje er mer riktig å kalle dem.

Jeg fant aldri igjen den detaljen jeg jaktet på, den ble liggende gjemt blant mange andre i en stor bok, A3 eller 4, og jeg bladde og bladde, mer og mer frenetisk. Til slutt fant jeg et par bilder med utsnitt som i mine øyne likevel funket som utgangspunkt til å arbeide videre med, selv om jeg følte på en sorg og en fortvilelse over ikke å finne det ene riktige. Men da jeg trodde alt likevel var valgt og klart, kom en rådgiver og forsøkte å vri fokuset mitt over på noe helt annet. Vekk fra det jeg søkte. Og selv om følelsen jeg hadde ikke var koblet mest til å forlate, men til å finne fram, lå det likevel en motstand i meg. Jeg ville ikke gi slipp på den opprinnelige ideen uten videre.

Der min opprinnelige idé var å lage en tusjtegning som bare besto av noen få kraftige og klart begrensede streker, ble jeg gjort oppmerksom på helt andre kvaliteter jeg kunne søke mot. Et maleri, i stedet for en tegning. Farger i stedet for svart hvitt. Og en form som var langt mykere og ikke så stram og klart avgrenset til å handle om teknikk og kvaliteter i selve streken, som min opprinnelige idé. Samtidig hadde det nye bildet en mer konkret og omsluttende form på billedflaten. I motsetning til den opprinnelige ideen, hvor en kunne forestille seg at motivet fortsatte utenfor rammen.   

Den myke formen jeg ble gjort oppmerksom på hadde også abstrakte kvaliteter, det var det som var det viktige. Først. Men innholdet kunne likevel raskt tydes som noe helt konkret.  Fargene fløt over i hverandre, og besto av lyseblått og forskjellige nyanser av grønt, litt kaki, litt militærfarger, samt noe som kanskje var en grunnmur i en gråtone. For jo, da jeg klarte å tolke formen så jeg det var et mykt hus. Det var ikke til å misforstå. Nesten som en barnetegning. Med et vindu. Men jeg så ikke noe lys i vinduet. Derimot husker jeg tittelen jeg tenkte bildet måtte ha. Og det var ”My Inner House.” Og så våknet jeg.

Nå kan jeg selvfølgelig forsøke å tolke denne drømmen. Og det kan du også. Kanskje ville tolkningene våre være ganske like, kanskje ville de være helt forskjellige.  Det å lytte til andre, det å ta i mot råd eller se ting gjennom andres øyne, er for eksempel en problemstilling vi alle lever med til daglig, som drømmen kanskje handlet om. For meg personlig finnes det også mange koblinger til tidligere ting i livet mitt, i tillegg til det som skjer nå. Strekene arbeidet jeg for eksempel med allerede på åttitallet, mens det først er i de siste årene jeg har begynt å male. Maleriet av huset kan jeg koble opp mot en barnetegning, men også mot Raw art, eller Prosjekt RÅ, som er et prosjekt jeg var med på å løpe i gang for et par år siden. Lørdag åpnet vi ny utstilling. Ingen av bildene i den utstillingen minner om bildet av huset som jeg dømte. I hvert fall ikke i forhold til form. Likevel opplever jeg en mulig sammenheng.

Om du har lyst til å dele de assosiasjoner du fikk av dette, så gå for det. Jeg vil svært gjerne få ta del i tankene du fikk. Kanskje kan tankene dine lære meg noe nytt om meg selv. Kanskje er det til og med slik at de tankene du fikk og kan spinne videre på sier noe om deg også. Ikke kun om meg. Dermed blir det spennende for oss begge.
  
Ha en fin dag.

Bjørn


Dagens link: My House


10 kommentarer:

  1. En spennende og interessant drøm. Mine assosiasjoner til denne drømmen går begge veier, både positivt og negativt.
    Det negative er at noen skal kunne styre meg vekk fra det jeg tror på., Det positive er at noen viser meg en annen vei rundt som igjen kan gi nye muligheter.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Løvetann. Og takk for at du delte tankene du fikk.:)

      Jeg tror det alltid vil være noen som vil styre deg bort fra det du tror på. For det finnes alltid andre ting å tro på enn det vi selv tror på. Så jeg likte at du tok med den delen som henviste til å vise vei.

      Ha en fin dag.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Bjørn, dette måtte jeg tenke litt på. Jeg leste innlegget ditt, med stor interesse i formiddag, før jeg dro avgårde på kunstutstilling. Og det var som om ordene dine var med meg når jeg tok inn Are Andreassens bilder / etsninger / collager. Og jeg la merke til de tydelige avgrensningene i hans kunst.

    Synes det er vanskelig å tolke andres drømmer, som deres drøm. Som en fortelling derimot, frigjort fra din person, er det lettere.

    Jeg tror jeg har sagt det før, men jeg tenker på mine drømmer som beskjeder fra meg selv til meg selv. Som jeg selv må tolke eller ta inn, og som ikke alltid har sin fasitløsning.

    Nok om det, men jeg leser ambivalens i din drøm. Om å holde fast og å endre. Om at avgrensning kan gjøres på flere måter. Om tryggheten i en plan og utryggheten i alternative ideer (som godt kan komme fra en selv).

    Det estetiske perspektivet her er spennende. Alt fra det figurative til det abstrakte, fra sort / hvitt til fargenyanser, fra klare tusjlinjer til det myke. Estetiske valg - klisjeer.....

    Vet ikke om du får noe utav dette. Jeg likte teksten din på så mange måter. Og skal la den modne litt i meg.

    God søndagskveld til deg -

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei gamle ugle. Så kjekt at du fikk deg en tur på utstilling.

      Jeg kjente ikke til Andreassens bilder fra før, men googlet, og tror jeg forstår det du henviser til med ordet avgrensninger. Det var stramme bilder.

      Selv synes jeg sjelden det er vanskelig å tolke andres drømmer. Jeg tolker gjerne så fort noen forteller meg om dem. Om jeg derimot tolker på en måte som drømmeren finner riktig eller ønsker å titte nærmere på, ja se det er en annen ting.

      Jeg forstår det du sier om drømmens budskap til deg selv. Uten at jeg samtidig tror at drømmer er styrt av meg selv for å gi meg innsikt. Jeg tror mer på at underbevisstheten jobber helt fritt uten noe egentlig motiv. Og at det kanskje handler mye om bearbeiding. Og så kan mitt våkne jeg få tanker ut av hva jeg så i drømmen. Det viktige for mitt bevisste jeg ligger ikke i drømmen i seg selv, for den kan være rotete og rar, men i at den ble en innfallsport til tanker jeg kunne tenke videre på. Det vil si at de våkne tankenes budskap blir viktigere for meg enn selve drømmens.

      Selvfølgelig fikk jeg noe ut av tankene dine rundt det jeg drømte. Skal jeg være litt konkret på min egen høsting av drømmen, så kan jeg ta med meg videre tanker om viktigheten i å ta vare på noe uskyldig og opprinnelig i meg, kanskje også en sårbarhet, og at ikke alt handler om kontroll. Enten det er kontroll av meg selv (en kamp mot det jeg føler og ikke ønsker å tenke), eller kontroll som hindrer andres tanker eller mennesker å få slippe til med seg og sitt. Med andre ord at tillit er viktig. Både i forhold til meg selv og til andre. Og at tryggheten ikke alltid er å finne i avgrensningen, i det kontrollerte. Det en eier. Men blir en realitet i det en våger å gi litt slipp på læresetningene en klamrer seg til. Eller noe i den duren.

      Jeg er ikke alltid så opptatt av symboler i drømmen, men skal jeg likevel tenke symbolikk, så kan jeg tenke på de kontrollerte strekene som et mislykket forsøk på kontroll, fordi de i drømmen fortsatte utenfor bildet, mens det naive huset var mer omsluttende og vernende. Det at jeg bet meg merke i at det ikke var lys i vinduet, lar jeg symbolisere at jeg for tiden er deprimert. Men som sagt, jeg tror ikke på symboler i drømmene som et utydelig budskap med en endelig fasit. Kun som et redskap til å se nærmere på ting. På linje med at en kan få en tanke når en ser en blomst i veikanten. Kanskje knyttet til et minne. Kanskje til en lengsel.

      Ha en fin dag.:)

      Bjørn

      Slett
    2. Hei, jeg skrev det ikke i sted, men det huset ditt uten lys i fikk meg til å tenke på et dikt av Hans Børli. Det heter "Ett er nødvendig". Vet ikke om du kjenner det?

      Jeg tror heller ikke på drømmesymboler som absolutter. Jeg tenker at drømmer kan en bruke til det en trenger dem til. Og det kan være forskjellig det.

      En annen ting i drømmen din - dette at du visste det var en detalj av et bilde du plukket ut. Det får meg til å tenke at det meste vi befatter oss med er små utsnitt av "virkeligheten" og at det er greit å vite det.

      Fin mandag til deg -

      Slett
    3. Hei igjen.

      Fant diktet, som var veldig fint og beskrivende.:)

      Det er sant det du sier, at vi kun befatter oss med små utsnitt av virkeligheten, og også at det er greit å vite det. Samtidig er det greit å vite at også utsnitt kan være sanne. Men også at de kan vise noe helt annet enn et helhetsbilde ville gjort.

      I det hele tatt er det ikke lett å være menneske, med tanker og følelser og reaksjoner og håp og svik og lengsler og drømmer og virkeligheter. Men det er spennende også, i blant.:)

      Bjørn

      Slett
  3. Interessant innlegg. Jeg maler ikke selv og har aldri drømmer som likner dette- vi mennesker er så fascinerende forskjellige. Likevel minner dette meg om en skriveprosess og hvordan en gjennom utallige samtaler med seg selv finner fram til en tekst som gir et bilde av det man vil si. Av og til visste man ikke at det var dette man ville si, ikke før teksten har vært gjennom alle de indre samtalene og endringene som følger av disse. Det er visstnok bare mennesker som har dette spesielle forholdet til kunst og denne trangen til å uttrykke seg på denne måten. Hvor kommer det fra, tro? Noen av oss må dette, vi bare må det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Anonym.

      Jeg kjenner igjen dette med skriveprosess. Tankene knyttet til drømmen vokser etter hvert som en arbeider med den, slik en tekst gjerne også gjør. Og kan ende opp med å si noe helt annet enn en først trodde. Eller i hvert fall noe mer.

      Slik er det når jeg maler også. Jeg begynner oftest med et klart definert motiv med et klart definert innhold og budskap, men på veien strekker både form og innhold seg inn i nye landskap. Nye utvidelser eller begrensninger. Ny forståelse.

      For noen er det slik at de vil arbeide med denne prosessen helt på egenhånd, selv vil jeg gjerne trekke inn andre i en dialog. Ikke fordi det er lettest, heller tvert i mot, men fordi jeg opplever det som mest berikende.

      Det som gjør noe berikende er ikke alltid at noen forsøker å løfte egoet mitt, selv om skryt gjerne også gir pågangsmot. Men skryt kan også få en til å gjenta seg selv, velge å stå i det som gir skrytet, i bekreftelsen. Så det som bringer meg mest framover er ofte de tingene som er utfordrende og smertefulle, pirker i stoltheten min og staheten, utfordrer troen på meg selv og troen på egne evner. Ansvaret og valgene jeg må ta er jo alltid min egen greie.

      Likevel føler jeg at jeg i blant går på akkord med meg selv, at det er nødvendig, for å prøve ut noe jeg ikke klarer å se selv, men som noen andre ser. Og i blant ender det med at jeg forstår det blikket mitt ble ledet mot, andre ganger ender det med at jeg velger det bort igjen. Likevel har jeg fått noe med meg i dialogen som har foregått, og jeg klarer ikke å viske ut det som skjedde på lerretet fullstendig. En kan ikke gå tilbake og få til noe en først gjorde så det virker som om ingen ting skjedde. For noe skjer alltid om en forsøker på noe annet enn å holde seg fast. Så en ny retning oppstår uansett. Og slikt er spennende for meg. Flyten. Hele tiden å være i en prosess. Og det er prosessen som er viktigst for meg. Når et bilde er ferdig blir det gjerne litt uinteressant.

      Jeg tenker at om jeg en gang vil lage et av bildene fra drømmen min, så vil det bli huset. Som rådgiveren ledet meg mot. Det er det som oppleves mest som mitt indre jeg. Det er det som har et budskap og et innhold. Det med strekene er mer mitt ytre jeg. Eller for å si det slik: Huset er sårbarheten i meg, strekene en dressert Dobermann.

      Ha en fin dag.:)

      Bjørn

      Slett
  4. Om bildet du viser på toppen:
    En rot i en eventyrskog om vinteren, mykt snefall og stille lyd.

    Å tolke andres drømmer er, i alle fall for meg, fånyttes. Av den soleklare grunn at den ikke er min. Men ambivalensen jeg kjente i teksten, den er kjent.
    Klem på en søndagskveld.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Annemor.

      I blant er det merkelig hvordan en detalj kan framstå om en tar den ut av en større sammenheng.

      Bildet som følger bloggen viser et øye som er limt igjen. Det venstre for deg, i et ansikt vendt mot deg. En kan skimte nesevingen nederst til høyre. Den mørke formen øverst i høyre hjørne er roten av et horn som sitter i pannen på en ung gutt. Skulpturen viser en menneskelig enhjørning, blindet, men likevel med hodet vendt opp mot lyset. Og den handler for meg om å miste en uskyld. Miste eventyrene. Så en kobling til eventyr finnes.:)

      Jeg skjønner at det kan oppleves som bortkastet å tolke andres drømmer. Men bildene en slik drøm kan gi deg er likevel ikke bortkastet, tenker jeg, for de leder deg inn i deg selv. Alle assosiasjoner er jo dine egne. Og derfor knyttet til ditt eget jeg. Så det du leser ut av drømmen kan handle like mye om deg som om den som drømte.

      Ha en fin mandag.:)

      Bjørn

      Slett