mandag 9. september 2013

Mandag morgen


                                                                                                                              Tater



Uka og dagen startet rutinemessig og helt som den bør, mjuk i kantene og med forutsigbarheten som et lysende fyrtårn. Til nettet forsvant. Arrrgh! Harmonien ble brutalt vippet av tronen og forsvant sprellende og skrikende ut av bevisstheten, i det irritasjonen klatret opp fra kjellerens støvfylte gemakker og planta si beinete ræv på tronen.  Utenfor vinduet hyler eller synger en unge i noe som sikkert er lek, fullstendig blottet for medfølelse med den surmulende oppkomlingen som fikk ruinert morgenrutinene sine og er like fjern fra gleden over sang og lek og barnlig uskyld som håpet om en framtid er for en snøball i helvete. Verden er et brutalt sted å være. I skrivebordsakvariet mitt sysler noen røde og hvite bie-reker med sitt, slik bie-reker gjerne gjør. Fornøyd så lenge de har noe å ete og en mulighet til å forplante seg. Selv føler jeg ikke på trang til forplantning i det hele tatt her jeg sitter, den tiden er forbi. Ikke noe mer yngel her i gården. Been there done that. Eventuelle seksuelle utsvevelser handler nå kun om rekreasjon og adspredelse mens kroppen skrumper inn som et gammelt eple ingen ønsket å spise. På stua mi henger et stort maleri jeg har kalt Eden, og det nevner jeg kun fordi jeg også nevnte eple.  Assosiasjonsevnen er ikke helt død, så noe kunne jeg i det minste gledet meg over, om nettet ikke hadde forsvunnet. Men det gjorde det altså. Slik nettet i blant gjør. Av faenskap eller annet, hva vet vel jeg om skap, å komme ut av skap ble aldri mitt virke og teknisk innsikt er ikke min banehalvdel, uten at jeg skal påstå at jeg vet hva den er, min banehalvdel. Ofte tenker jeg på meg selv mer som en tilskuer. Sorry ladies, this hunk is not a player. Verden kan en smake på ved å titte litt på tv, sang Lillebjørn Nielsen eller en annen trubadur en gang i tiden. Nå synger de vel andre sanger. Selv om jeg ikke er fullstendig oppdatert på det feltet heller. Jeg siger litt ned i bakevja i flere bekkefar føler jeg. Elveløpene i et liv er mange, og svingene skaper både evjer og kulper og et stryk her og der setter en gjerne også utfor fra tid til annen, men en kravler seg på land igjen så godt en kan med skrubbsår og andre sår og vrir vannet ut av det som vris kan mens en forsøker å finne strategier å ty til så en kan få gjemt bort skammen over at en ikke dupper på overflaten som en føkkings kork uten arr og mørke dyp i sjela og gener fra helvetes forgård.  Jeg tror jeg må finne meg en flytevest snart. Kanskje på Finn eller noe, om nettet var her.

Og det er det jaggu. Det har kommet tilbake, halleluja, dette var da ingen utfordring for en grepa kar en mandags morgen, hah!


Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: I wish I was special



6 kommentarer:

  1. Jeg kan sukke og banne med deg, beklage dine brudd i uendelig forståelse, som den empatiske leser jeg kanskje er.
    Men nei, tvert imot roper jeg ha! For dette var en fantastisk tekst. Herlig å lese, takk for den!

    SvarSlett
    Svar
    1. He, he, en må leke litt i blant også.

      Ha en fin kveld.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Jammen skulle jeg ønske jeg var spesiell med... Takk skal du ha!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Synnøve, og velkommen hjem etter turen din.:)

      Spesielle er vi vel alle sammen, bare ikke helt på de feltene vi kanskje ønsker. Så kanskje det er det at vi vil ha mer kontroll det handler om, over hvordan vi framstår, hva vi får til, og hvordan vi opplever verdene og oss selv. For kontroll vil vi jo gjerne alle ha. Men siden vi alle vil ha det så er vi ikke så spesielle likevel, kanskje - hmmm, dette ble spesielt.

      Ha en fin dag.:)

      Bjørn

      Slett
  3. Spesielt bra at nettet kom tilbake.
    Takk for teksten :)
    Mormorklem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Alltid bra når nettet kommer tilbake.:)

      Ha en fin kveld i heimen.:)

      Bjørn

      Slett