mandag 23. september 2013

Dagens tips: Be noen om noe


                                                             ”I min fars sko”. Selvportrett, 100x120cm




I helgen var Min Kjære og jeg på et foredrag om narsissisme og psykopati. Dette foredraget holdes i regi av Hieronimus i Bergen, og vil slik jeg forstår det bli holdt ved flere anledninger. Dette er derfor en anbefaling: Gå og hør. Enten du har et menneske med slike personlighetstrekk innpå deg eller ei. For om du ikke har møtt dem enda, så vil du med stor sannsynlighet møte på dem, eller noen du har kjær vil møte dem. Og da er det greit å vite litt om hva det faktisk går i, og hva du kan gjøre i en slik situasjon. Å komme i hendene på en psykopat er ingenting for amatører, og det kan få store konsekvenser for resten av livet ditt.

Men jeg har ikke kun vært og hørt på foredrag. Jeg har spist fårikål også, i går, søndag. Etter at min eldste datter ba om det. Så dermed ble det storfamiliemiddag hos kjæresten min, siden hun har mest plass til slikt. Og som alltid var jeg kokken. Det er en rolle jeg trives med. Vi er heldige slik kjæresten og jeg, vi gir hverandre rom til å innta de rollene vi trives med. Å gi hverandre rom er en fin ting, men ingen selvfølge. Min erfaring med forhold er ellers at de oftere handler mer om veggene enn om rommet.

Det gjør godt når ungene ber om noe. Som for eksempel en fårikålmiddag. Hos oss har vi alltid vært veldig klare på at det er de voksnes ansvar å bringe familien sammen. Det vil i dette tilfellet si kjæresten og meg. Vi vil med andre ord ikke sitte hjemme og gremmes over at ungene ikke har tid eller tar initiativ. De lever sitt liv og er fullt opptatt med det. Sånn er det bare. Vi har selv vært unge, og husker fremdeles hvordan det var med tid, fokus og prioriteringer. Det betyr at vi sitter på kunnskapen som forteller oss at det er vi som må få ut fingeren og invitere og stelle i stand. En oppgave som gjelder mens ungene fremdeles bor hjemme, og som ikke forsvinner bare fordi de flytter ut.  Og slik har det nå fungert veldig fint i flere år. Men likevel gjør det godt de gangene en blir bedt om å gjøre i stand for eksempel en middag. En får følelsen av at noen har bruk for en fremdeles, og at de ikke kommer kun fordi det er en plikt eller en selvfølge. Så dagens andre anbefaling er: Be noen om noe.

Å be noen om noe kan være skummelt. For en kan selvfølgelig få et nei. Det vil si en avvisning. Eller en kan få et ja som en føler ikke er et ja likevel. Men sånn er det jo å være menneske, det er mye en skal føle på. Og en kan ikke la være å leve livet i frykt for det en føler eller kan komme til å føle. Og dette siste er et utsagn som kanskje virker noe svulstig med tanke på at det kommer fra meg som lever med angst og de begrensningene det gir meg, men det er likevel sant. Og jeg vet noe om det. En trenger ikke alltid å klare alt som er riktig for å vite noe om hva som er feil.

Å be om noe er vanskelig. Men det er ikke lett å si nei heller.  Likevel må det gjøres i blant. For at en ikke skal flyte ut, og bli kun en tifredsstiller. Å skulle tilfredsstille hele tiden, og ta ansvaret for alles følelser unntatt sine egne, er en umulig oppgave med tanke på å klare med toppkarakter. En får heller ingen medalje. Så en kan likegodt gi opp med en gang, og gå for tydelighet i stedet. Det fungerer best i lengden, og er ikke synonymt med egoisme. For det er jo lov å være snill, hjelpsom eller omtenksom selv om en er tydelig og tro mot seg selv.

Jeg avslutter dagens blogg der jeg startet, ved å si noe om psykopati. I det ene akvariet mitt får en hunnfisk av typen Aulonocara Baenschi fra Malawisjøen i Afrika juling av hannen. Jeg håper hun overlever, men det er ikke sikkert, for jeg har ikke noe avlastningskar jeg kan ha henne i nå. Grunnen til at han banker henne er at han ønsker sex. Vil du ikke så skal du, er greia her. Så underkast deg. Respekt for hunnfiskens grenser, behov, ønsker eller rett til å velge selv er ikke et tema i det hele tatt. Hannen har ingen medfølelse.  Han forstår heller ikke at det neppe blir mer sex på han om han dreper hunnen. Han lever i øyeblikket og skal ha det han vil nå, og bruker all sin energi på å kontrollere hunnen. Og slik er det med psykopater også. Det handler mye om kontroll, selv om kontrolluttrykket ikke alltid handler om fysisk vold, men minst like mye om manipulering og psykisk vold. Samtidig er de ute av stand til å føle ting som anger og skyld. Og de klarer ikke å se framover med tanke på utvikling og konsekvenser slik folk flest gjerne gjør, men er underlagt sine impulser og sine egne øyeblikkelige behov.  På samme måte som min Aulonocara.

Likevel er ikke hannfisken min en psykopat. Han er ikke ond. Vi kan ikke forvente at han skal føle ting som skyld, eller å ta ansvar. Han er bare et dyr, og lever etter instinkt. På samme måte som hunnfisken gjør. Hun kunne gjemt seg i huler blant steinene i akvariet, men gjør det ikke. Hun er en såkalt frisvømmer, i motsetning til mine Mbuna, som er hulelekere, og hvor hunnene søker tilflukt blant steinene om hannen blir for ivrig.  Så dagens tredje anbefaling er: Kommer du i kontakt med en psykopat, enten psykopaten er mann eller kvinne, så gjør som Mbunaene: røm!

Ha en fri dag.

Bjørn

Dagens link:  En kjærlighetssang







  





6 kommentarer:

  1. Svar
    1. Ettertanker er også tanker, så de får vi sette pris på.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Ein fin sang,nydeleg framført.

    Teksta di er til ettertanke ja. var innom å las den i går også.
    Kunnskap gir styrke!

    Storfamiliemiddag, så kjekt! Det er godt å ha nokon å samle. Godt å ha nokon som vil samlast.
    Be noen om noe, -ei fin anbefaling for ei som "baskar" litt med ting åleine :)
    Å gå for tydeligheit også. Det kan vere vanskeleg når ein ikkje ynskjer trenge seg på, eller kanskje mest, som du skriv,er redd for den vonde avvisning.

    Marieklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marie, og takk for nok en fin tilbakemelding.:)

      Å baske med ting alene er ikke alltid så lett. Tanker har en tendens til å gå i sirkel da, i stedet for å finne nye veier. Ofte er det i samtalen vi finner ut av oss selv. Som Kirkegaard sier: Det er først i berøringen av en annen vi blir til. Eller, jeg skal ikke påstå at han sier ordrett akkurat det, men budskapet er riktig, tror jeg.

      Å ikke ville trenge seg på kan gå hånd i hånd med en litt sår følelse. Men kanskje det går å tenke at en kan formidle "her er jeg, sånn er jeg" i stedet. Bare litt sånn forsiktig til å begynne med. For synlighet kan være veldig skummelt, men synlighet gjør i blant også veldig godt. Og ikke bare for en selv. Når du for eksempel gir tilbakemeldinger her på Vannlandet, synliggjør du ting ved deg selv. Og det gjør godt for meg. Kanskje også for andre som leser, og kan kjenne seg igjen i det du sier.

      https://www.youtube.com/watch?v=COTPKiKbnhk

      Ha en flott dag der du er.:)

      Bjørn

      Slett
    2. Vi er ikke alene,.Vi er dråper i samme elv... dine ord frå linken du la ved. Eg har sett videoen synlig/usynleg før, den er svært sterk og fin. No la eg merke til fleire ting, bl.a dei små, for meg, hjerteslaga
      Er det mulig at du kan legge ut dei fine orda du har i videoen her på bloggen din? Kanskje dei er her? Finfine !.
      Eg måtte setje meg i ein annan stol. Det sterke skinet frå solstrålar gjennom disen ute gjorde det vanskeleg å lese på skjermen. Mine tårer av dine gode ord til meg gjorde det ikkje bedre å lese *ler*

      Budskapet ditt er rett i forhold til Kirkegaard Eg tenkjer også at det er i møte med kvarandre vi blir til. Du har nokre nydelege barnefigurar du viser i videoen. Tenk kor viktig det er å møte eit blikk, bli speila, heilt frå ein kjem til denne verda.Maskene bær vi,på godt og vondt. Tenkjer at vi treng dei, sånn steg for steg, til vi tør stå naknare. Så kan vi òg velge kven vi står naknast for.
      Å tørre sleppe inn. Tørre risikere tap, av ulikt slag.

      Klem, og takk :)

      Slett
    3. Takk igjen, for at du ville dele tankene dine.

      Ha en fortsatt fin dag. Sjøl har jeg akkurat sett filmen om Pushwagner, og nå skal jeg lage meg ei heftig chiligryte, mmmm, en må ha mat også.:)

      Bjørn

      Slett