mandag 26. august 2013

Tiden etterpå





Det er mandag. Hverdagen har landet med alt hva det innebærer. Før helga åpnet jeg en utstilling med malerier, ti selvportretter, og i den forbindelse kom en del av familien min over til Bergen. Så det ble fullt hus hos meg. Min yngste datter reiste hjem som sistemann tidlig i dag morges. Så nå sitter jeg her, mens alle inntrykkene sitrer i meg fremdeles. Samtidig kjenner jeg litt på at jeg er alene. Etter nettopp å ha vært en liten tur på atelieret, hvor det var folk. 

Da jeg dro fra atelieret i dag startet jeg på en fjorten dagers ferie, men energien er fremdeles på topp, den har bare ingen tydelig retning nå, og jeg skulle ønske jeg kunne skru den ned litt. Uten at jeg går for langt ned. For slik blir det noen ganger etter å ha åpnet en utstilling. Det oppstår et vakuum hvor alt først dirrer, før  min depressive side og angst begynner å klore i meg på jakt etter feste.

Jeg tror ikke dette er en uvanlig reaksjon hos kunstnere. Ikke hos folk med andre yrker heller, for den saks skyld. I det minste har jeg hørt andre si noe om tilsvarende reaksjoner, så i hvert fall noen kan kjenne seg igjen i den tiden jeg går inn i nå. Uten at den kunnskapen egentlig gjør noen forskjell.  Heldigvis går det over etter en stund. I mellomtiden får jeg bare la dagene surre til jeg får ræva i gir igjen. Jeg har sørget for å ha noen nye og overlappende prosjekter på gang som jeg kan drive med hjemme, så om jeg vil kan jeg gå i gang med noe der. Selv om det er ferie.

Dette ble ingen lang blogg, men jeg kjenner at jeg er litt tom for ord, selv om energien sitrer i meg. Så jeg lar det være med dette.

Takk til alle som møtte på åpningen og gjorde dagen så minneverdig for meg, og også til de som tok turen senere, eller vil ta turen i den tiden utstillingen står.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Redemption Song








10 kommentarer:

  1. Hm ... tomheten som har energi i seg, etterpå, er ikke ukjent.
    Håper du holder deg flytende og ikke tar en tur ned.
    Mormorklem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Mormor.

      Livet går opp og ned, og i dag ser ting lysere ut enn i går. Så i morgen svever jeg kanskje blant skyene mens jeg roper i overmot, huiii, hvor det går.

      Men på den annen side så er vel fotfeste å foretrekke i det lange løp. Det er der jeg vil være, på trygg grunn, selv om et lite svev i blant kan gjøre veldig godt. Men det er noe med høyde. Det ligger ikke bare skumle ting i dypet av brønner, det ligger en fare i å fly for høyt også. Bare spør Ikaros.

      Ha en fin dag.:)

      Bjørn

      Slett
    2. Ja, han fikk sannelig merke det. Men han blir litt vond å få svar av :)
      Fotfeste er godt å ha og for høyt er for høyt, akkurat som for dypt er for dypt.
      Sa landkrabben mormor :)

      Slett
  2. Vel overstått åpning, Bjørn. Ser ut til å være en spennende utstilling. Skulle gjerne vært der, men avstanden er for stor.

    Kan skjønne reaksjonen etterpå, har nok opplevd lignende, på mine områder i livet.

    Fortsatt fin uke til deg -

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, gamle ugle. Etter at jeg skrev blogginnlegget har jeg klart å kanalisere energien i en positiv retning, så pr i dag går ting greit.

      Ha en fin uke du også.:)

      Bjørn

      Slett
  3. Var innom sida der utstilinga di er, sterke bider du viser oss.

    Lukke til med gode feriedagar.
    Marieklem /MT

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marie, og tusen takk.

      Jeg vet ikke hva /MT betyr.:)

      Bjørn

      Slett
    2. Hei igjen Bjørn :)

      Eg "slengde" på MT her fordi når eg loggar meg inn her, kjem Unknown fram og eg har kommentert som MT, eller som eMTe rundt om forbi i mange år.

      Då eg starta lese bloggar var det via vgblogg for nokre år sidan. Den gongen var det ikkje så mange som blogga under fullt navn,mange hadde ein nickname.Eg er ei dame som er litt forsiktig av meg og var redd for at nokon skulle kjenne meg att via kommentarer eg la att. Eg var mest den einaste som kommenterte på nynorsk også, den gongen.

      Eg begynnte å lese bloggar og kommentere for å gjere meg kjend med data :)
      I byrjinga kommenterte eg som Anonym, men så var dei som i ein kommentar i ein kommentartråd vi hadde skreiv at det var noko Marie Takvams over måten eg skreiv på der, slik vart mine innitialer MT, etterkvert underskreiv eg kommentarer med Marie.

      Som du forstår er altså ikkje mitt døypenavn Marie, men eg er meg.
      Er nok fortsatt ei som ikkje ropar ut på nett navnet mitt men gir det opp til folk eg kjenner meg trygg på, men då må du først maile meg, eg ser ikkje nettadresser utan det er oppgitt på blogg/bloggar.Ser du mi nett
      adresse når eg egg att kommentar?
      Dette vart ei lang utgreiing om innitiaane MT :)

      Slett
    3. Hei igjen, da var det oppklart.:)

      Din melding kommer her på bloggen, pluss på min mail, men du står som no-reply comment i mailboksen min.

      Jeg ser rundt om kring at det er mange som er anonyme, og det er jo helt greit synes jeg. Eneste problemet er hvis flere anonyme skriver stygge eller aggressive meldinger. Da er det vanskelig å skille dem fra hverandre. Men det har ikke vært noe problem for meg her på Vannlandet. Folk er greie.:)

      Selv har jeg valgt å skrive åpent under fullt navn, fordi jeg vil ufarliggjøre det å ha en psykisk lidelse. Og jeg hører til i den boksen på grunn av angst og tilbakevendende depresjoner. Jeg arbeider også med disse problemstillingene i kunsten min. For å sette ord på ting som ikke alltid settes ord på. Ikke for å fortelle den som ser arbeidene mine hvordan ting er, men for å minne dem på å tenke litt på verdier og det mellommenneskelige oppe i alt kjas og mas hverdager kan by på, og se litt nærmere på egne sannheter og holdninger.

      Jeg opplevde at det å skjule ting gjorde dagene mine vanskeligere. For meg er jo det å ha angst det naturlige, så hvorfor skal jeg ikke være naturlig utad også, tenkte jeg. Så får folk ta det slik de vil.

      Det kommer forresten en artikkel om den siste utstillingen min i magasinet Psykisk Helse som kommer ut 19.september, hvor jeg sier litt mer om hva jeg tenker rundt den.

      Ha en fin kveld. Håper du kommer tilbake. Og nynorsk klinger fint:)

      Bjørn

      Slett
    4. Det bladet skal eg nok finne tak i, gler meg på å lese :)

      Godnatt herifrå, Marie (Nettadressa mi er: mitid2@gmail.com )

      Slett