lørdag 27. juli 2013

Fråtsing





I dag skal jeg lage meg ei gryte. Det vil si, egentlig skal jeg lage noe i ei gryte (språk er gøy).

Gryteretten jeg skal lage i gryta er denne 

Jeg liker å lage god mat. God mat trenger ikke nødvendigvis å være eksklusiv eller dyr, det er nok at det smaker godt og er litt sunt. Det betyr at smaksopplevelsen ikke nødvendigvis er knyttet til penger. Det som er knyttet til penger, er for eksempel følelsen av luksus. Og status. Luksus og status er igjen knyttet til følelsen av hvem du er, hva du fortjener eller hva du får til. Hva du kan skilte med. Om du omgir deg med mye luksus skiller du deg fra mengden, på samme måte som du skiller deg fra mengden om du har veldig lite av det meste. Effekten er med andre ord den samme, men de fleste vil nok likevel velge å ha mye, om de fikk velge. Det er det likevel ikke alle som får.

Jeg vet ikke hvor på en gradering av luksus du vil plassere gryteretten jeg skal lage i dag. For meg ligger den ganske høyt. Spesielt hvis jeg sammenligner den med annen mat jeg spiser. For eksempel ei skive med stekt pølse på, som det er lett å ty til om jeg kommer sliten fra atelieret. Om dét er middagen min får jeg ingen opplevelse av luksus. I stedet får jeg en opplevelse av latskap. Men hallo, også late folk er slitne innimellom. 

Gryteretten jeg skal lage, kommer jeg til å spise fra en tallerken som tilhører et servise jeg har arvet fra moren min. Jeg vet ikke nøyaktig når dette serviset ble handlet inn, men jeg regner med at det i hvert fall er førtifem år gammelt. Førtifem år er ganske gammelt, men funksjonen er like god som den var da serviset var nytt. Og det er behandlet med varsom hånd og er derfor så lite slitt at det godt kunne vært nytt for et år siden. Men det er det altså ikke. Det er gammelt. Men ikke gammelt nok til å gi en følelse av luksus. Da måtte jeg ha arvet det av min oldemor eller noe sånt. Gjerne en tipp, tipp oldemor. Eller kongens oldemors tante. Det hadde gjort susen. Det er med andre ikke nok at noe er arvet. Likevel vil nok gryteretten smake like bra som den ville gjort om jeg nå stormet ut og brukte mine siste skillinger på et nytt og veldig dyrt servise eller noe enda dyrere antikt, og spiste maten fra det. Det betyr at luksus ikke betyr alt.

Det som betyr noe for meg i kveld er smak. I tillegg til smak, betyr slikt som næringsinnhold en del. I hvert fall gjør det det i hverdagen. Vitaminer og de greiene der. Jeg tenker ikke så mye på det, men jeg vet at slike ting betyr noe. Så jeg lager det meste av maten min selv i hvert fall. Det blir lite ferdigmat for tiden. Jeg er jo opplyst. Og vet det betyr noe for oss hva vi kjører innpå av fett, E-stoffer, sukker og annen fristende skit også. Slik jeg gjorde i går kveld. Jepp, det sto verken skive med pølse eller fransk gryte på menyen i går kveld. I stedet spiste jeg sjokolade, seigmenn, is og chips, og skylte det ned med cola. Og det likte ikke kroppen min, selv om tunga var i himmelen og nærmest salig av fryd på grensen til det kjønnslige. Så da sa kroppen i fra. Først med en liten sitring. Og så etter hvert begynte sitringen å minne påtagelig om angst. Så hva en spiser har tydeligvis mye å si. Antagelig langt mer enn hva en serverer det på. Noe min venn Eva vet noe om.

Nå er det ikke slik at jeg heller var uvitende med tanke på slike sammenhenger i går kveld da jeg dykket ned i chipsposen og stappa innpå med sjokolade. Men jeg ga faen, og var villig til å betale prisen. Og jaggu var det godt, til det ble litt for mye av det gode.  Det betyr at måtehold kanskje kunne være en bra ting. Jeg synes iblant at måtehold er litt vanskelig. I hvert fall på noen felt i livet. Om jeg likevel behersker det, så kan jeg oppleve en følelse som et øyeblikk minner litt om lykke, for den potensielle opplevelsen bærer mestring i seg. Men lykkefølelse kan jeg også oppleve når jeg fråtser. De to valgene kan med andre ord gi samme effekt. Jeg tror mange likevel velger å fråtse, om de kan. Og det kan de. Og vil. I det minste på enkelte områder i livet. Spesielt de områdene som handler om demping av følelser eller om nytelse, enten det er mat, sex, rus eller shopping.  I hvert fall finnes det langt flere fråtsere enn asketer, har jeg inntrykk av. Og det må jo ha sin grunn. Og med den bomba avslutter jeg dagens blogg, og går ut på kjøkkenet og lager gryta mi, mmm, lykkelige meg.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Gluttony




2 kommentarer:

  1. Fråtsing kan bli en livsstil Hvor man ikke bare fråtser i konkrete og luksuriøse (eller mindre luksuriøse, kommer an på øynene som ser,) saker. Jeg tenker litt på å fråtse i følelser. Enten det er lykke eller det motsatte.
    Noen "bor" eller klynger seg til en spesifikk følelsesopplevelse og gjør omtrent hva det skal være, for å oppnå den igjen.
    Hvis ditt aller første kyss var en åpenbaring på føelsesfronten, tror jeg at du vil streve etter akkurat den følelsen. Men det er neppe mulig. 1. gang er alltid 1. gang og kan ikke overføres til 2. eller 3. gang. Tror jeg.
    Og dermed skrev jeg meg langt bort.
    Men jeg velger å trykke send likevel :)
    HA en deilig dag med "gryta di", innholdet virket veldig godt.
    Mormorklem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra du trykket send. Det er alltid morsomt å få slike tankerekker.:)

      Og gryta ble god, selv om det var litt uvant med så mye dijonsennep.

      Ha en fin kveld.:)

      Bjørn

      Slett