Så, hvem er du?

Det er søndag. Jeg våknet av naboens unger som lekte utenfor. Dagen startet med blå himmel, og jeg har full forståelse for barns energi, selv om jeg helst ville sovet litt lenger.

Etter de vante morgenrutinene bladde jeg igjennom noen sider på nett. Jeg blar stort sett igjennom de samme sidene hver dag. Noen av nyhetene i dag er at CO2 nivået på denne vår blå planet har brutt en symbolsk grense. Og den grensen handler ikke om noe positivt. Ikke en målsnor som ble brutt. I stedet må det kategoriseres under dårlige nyheter.  Det samme kan en si om russevoldtekter. Dette er også dårlige nyheter. Det finnes unge menn der ute som ikke har noen som helst respekt for unge jenters følelser og retten til å bestemme over sin egen kropp. Og som i veldig mange saker handler det om en pyramide. Mennene eller guttene det er snakk om her ruver på toppen, mens det rett under også finnes noen. Og slik fortsetter det nedover. 

Ved siden av denne pyramiden bestående av gutter og menn finnes det en pyramide som viser hvordan jentene som ble utsatt for voldtektene har det etterpå. Og det finnes en pyramide som viser hvordan vi som ikke var der forholder oss til det hele.  Ett eller annet sted i minst en av disse pyramidene finnes samtidig  sønnen din, eller datteren din. Og naboens barn. Og du selv. 

Tiggere i Bergen skal få dusje i badeanlegg, er en annen nyhet jeg fant. Og de skal få bruke offentlige toaletter gratis. Dette er en nyhet som for noen vil oppleves som god, mens den for andre kan oppleves som dårlig.  Hvor akkurat du står i denne saken, aner jeg ikke, men om du vil kan du se deg rundt, og se hvor i din egen pyramide du befinner deg. For som nevnt over her; det finnes en pyramide som viser litt om folks empatisk evner. Vi befinner oss alle i en slik pyramide.

I tillegg til å ha eller mangle empati overfor andre mennesker, kan en også ha eller mangle empati overfor dyr. En kan for eksempel i blant se hundeeiere som rykker hunden sin altfor hardt tilbake når den ikke oppfører seg slik de vil. Eller løfter den opp etter nakkeskinnet og kjefter inn i ansiktet på den. Som om det vil lære hunden noe særlig, eller forandre på at eieren aldri dresserte den skikkelig. Ansvaret for dressuren ligger uansett ikke på hunden, så det blir meningsløst å straffe den for en slik mangel. Litt lenger opp i denne pyramiden kan en se hunder i bur som venter på å bli kvalt, for deretter å havne på en middagstallerken. I andre bur finner vi rev og mink som venter på å bli flådd, og husdyr som lever sine dager i egen møkk. Og ett eller annet sted sitter det en luring og sprøyter fargestoff inn i små fisk, for at vi skal ha noe fargerikt og pent å se på. Verden er jo en klode full av farger, men det er alltid mulig med en forbedring.

På den annen side så skinner solen så vidt over Bergen by i dag. Naboens unger vågde seg ut for å leke, og de gjorde det med latter og ståk og uskyld. Ett eller annet sted i landet har en dame begynt å forberede en søndagsmiddag allerede, og venter på at barn og barnebarn skal komme på besøk.  En mann er tidlig ut og rydder i hagen. To kjærester våkner og smiler til hverandre. Noen sitter og skriver blogg, slik som jeg. Noen sitter og leser, slik som du. Livet står opp og går videre, uavhengig av alt skremmende som skrives i aviser og på nett. Det går videre på tross av unge, forskrudde menn som voldtar sine venner, mishandling av dyr og mennesker og CO2 nivået vi lever med.

Det er mye en kan ha fokus på.  En kan leve i skyggen av denne verdens vonde pyramider, og ikke se annet enn dem.  En kan bla seg igjennom aviser av papir eller på nett og tro at verden begrenser seg til å være slik den blir framstilt der. Det er voldtekter og drap og ran og krig og alt er på vei mot helvete i en evig akselererende hastighet, skriker avisene. Men de fleste av oss vet at verden ikke kun er slik. Livet vårt består av noe mer. Små øyeblikk hvor tiden står stille. Den består av barnelatter, solvarmet plen, duften av mors kjøttkaker og mye, mye mer. Så noe i oss klarer å skille mellom alt det som forgår rundt oss. Alt er ikke kun en sydende suppe og forråtnelse og fordervelse.

Jeg tror at vi ikke alltid er like gode til å skille mellom det som finnes inni oss, som det som er rundt oss.  For også inni oss foregår det ting. Med tankene og følelsene våre. Og også der finnes det pyramider. Svarte og hvite og grå. Pluss noen som er fulle av farger. Og noen ganger ender vi opp med å leve i skyggen av en eller flere av dem. Én pyramide kan være skam. En annen sorg. En pyramide kan være angst, en annen håpløshet og en tredje mindreverd. Men de er ikke alt, disse ruvende pyramidene.  Livet vårt er mer. Det finnes noe mer enn det som er vondt eller vanskelig. At vi ikke ser en ting betyr ikke at den ikke finnes. Jeg ser ikke deg akkurat noe, men jeg vet at du finnes. Og om helsa er dårlig, om noe har gått deg i mot, så skinner solen likevel om du går ut en dag hvor  skyene er et annet sted. Dette er noe jeg kan se. Og du også. Mangler du et ben, så smaker det likevel med mors kjøttkaker. Er du full av angst, så er likevel noen glad i deg, og det finnes små øyeblikk hvor angsten slipper taket. Det betyr at angsten ikke er alt, selv om den har stor plass akkurat der og da.  Faller du utfor et stup, så finnes det en vei opp igjen.  Er du uten håp, så betyr det ikke at det ikke finnes håp, bare at du ikke ser det. Det handler med andre ord om hvor du vender blikket. 

Lever du i svart rom, så oppleves det i blant tryggest å bli værende der. Fordi det er forutsigbart og begrenset og noe du eier. Men det betyr likevel ikke at alt utenfor det svarte rommet er farlig. Gresset er ikke farlig å gå barbent i. Edderkopper er ikke spesielt farlige, selv om du er redd dem. Unger som leker og ler og fryder seg er ikke farlige. Alt vi leser om i avisen er ikke den eneste virkeligheten som finnes. Alt som er vanskelig i livet ditt er ikke alt du er. Du er mye, mye mer enn det.

Så hvem er du?

Du er lyden av regn på teltduk og leken fra din egen barndoms eventyrverden.

Du er fryd og seire og nederlag. Et univers med dine egne stjerner, en natt og en dag og fall inn i blikk.

Du er kjærtegn du har gitt og fått og det du har grått.

Du er ensomhet og kjærlighet og begjær. Er ditt eget anker, er føtter som løper og drømmer du engang har drømt, møter med engler og møter med skrømt.

Du er solens varme i ryggen og et blendende, vakkert smil. 
Du er morgendagens mulighet, gårsdagens avstand og øyeblikkets kraft og tilstedeværelse.

Du er et sug av forventning i magen og en speilblank hinne over øynene, hvor et yrende liv under overflaten ligger synlig for alle som vil se.

Du er vinger og luften under dem. Regn for vårblomster, røtter og rik jord.

Du er tanke og hud, et kaleidoskop og en forundring.

Du er altet, kjernen i ditt eget liv.

Og ingenting av dette,

kan noen ta fra deg.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:  Human