Den eier seg selv, tenkte jeg - det var alt.

Det er påsketid. Og påsken fører i år med seg litt sosialisering. Det vil si at jeg får folk i hus, og at jeg derfor ikke blir så veldig aktiv på bloggefronten. Antagelig blir jeg ikke så veldig aktiv på noen som helst front. Kanskje blir det et par turer ut i sola, men mye av tiden blir nok tilbrakt på min myke stuss, mens jeg skufler mat inn i den andre enden. Og ræva kan neppe kalles en front, selv om den er i første rekke når vi senker oss ned for å gjøre plass til enda mere mat og godsaker, og sukker tungt i visshet over at vi før eller senere må heve den igjen. Trøsten får være at vi antagelig er litt lettere da enn da vi satte oss.

Jeg vil ønske alle som titter innom Vannlandet en fin påske. Uansett hvordan du skal tilbringe den. Enten du er alene, eller sammen med noen, er på fjellet eller i byen.  Nå går det mot vår. Våren er langt bedre enn høst. Etter høsten kommer kulde og vinter. Etter våren kommer sommeren. Og sommeren er en bedre tid enn vinteren, spør du meg. Den trenger ikke nødvendigvis å gjøre deg lykkeligere, men du slipper i det minste å fryse mens du er ulykkelig. Det finnes noe positivt i det meste, med andre ord. Det gjelder bare å få øye på det. Og skal en få øye på det, er det lurt å heve blikket litt og kaste det utover, og så snøre inn de små gledelige eller vakre tingene som finnes rundt oss og legge dem på et mykt sted inne i oss selv, i stedet for bare å stirre på sin egen navle, sine arr eller betongblokkken vi kaller våre sannheter.

Og med det logger jeg av en stund. Tudelu.

Minotaurus

skam

turniké
rundt

vilje
lyst
evne

tre apekatter
i mitt hode

øyne
ører
munn

resonans:

Jeg fant blomster på stien og jeg spiste dem. For det er slikt jeg gjør. Ikke av ondskap, eller grådighet, slik mange tror, men fordi jeg er enkel, fordi jeg elsker de små nyansene i hver farge, hver stilk og duft – i hvert enkelt lille kronblad - og i enfold vil bære det inni meg.

Og jeg danset gjennom dagene - tralala og hopp og sprett - til jeg ble forvist inn i fjellets endeløse labyrint. Ingen flere blomster, så trist. Men jammen er det godt jeg fant de jeg fant, og spiste de jeg spiste, så jeg har noe å varme hjertet med, tenkte jeg. For også jeg har hjerte.

***

Ha en fin påske.

Bjørn

Dagens link: If it be your will