Vi kan alle trenge en venn som deg i blant.

I går kom jeg over et innlegg om kroppsbilde og spiseforstyrrelser, skrevet av en ung blogger fra Bergen. Og dette innlegget er sikkert hvert å lese for noen og en hver i denne tiden etter jul, hvor treningssentre og kroppshysteriet nyter gode tider.

Johanne, eller skraatak85, som hun kaller seg på bloggen, nevner et sted i Bergen som går under navnet ROS. Det er et senter hvor de som opplever problemer rundt mat kan henvende seg, og finne en tilhørighet og en vei videre. Ikke alle har et slikt tilbud der de bor, så sånn sett er bergenserne heldige om slike problemer som spiseforstyrrelser skulle banke på døra. Hos ROS kan også pårørende henvende seg for informasjon og en samtale.

Bergen har i det hele tatt mye å by på for dem som opplever utfordringer på det psykiske planet. Et populært sted er Amalie Skrams Hus. Som er et brukerstyrt sted med fokus på det kreative. Her kan en arbeide med alt fra musikk til maleri og keramikk, tekstil og data. Bare for å nevne noe. En kan også bare komme sammen for en prat.

Videre har vi Hieronimus, som er et sted hvor du med angst kan finne støtte og forståelse i en selvhjelpsgruppe. De holder i tillegg malerkurs, og gruppe for kvinner som trenger hjelp til å komme ut av voldelige forhold. Det siste tilbudet på stammen har vært et filosofikurs.

Et annet sted en finner i Bergen er Fredheim kurs og aktivitetshus, som er et lavterskeltilbud for mennesker som er rammet av psykiske helseplager. De sier om seg selv:  ”Stedet for deg som vil lære noe nytt! Har du lyst til å delta i matlagingsgrupper, fysisk aktivitet, kunst eller kulturtilbud? Eller gjerne bare komme å være sammen med andre i trygge omgivelser? Da kan gjerne dette være noe for deg?”

I tillegg til disse stedene hvor mange som ønsker det vil kunne finne en plass, har vi Galleri VOX, som er en kunstarbeidsplass for kunstnere med psykiske utfordringer.VOX har et begrenset antall plasser. For å kunne arbeide ved Galleri VOX må du ha en kunstnerisk bakgrunn og i tillegg ha en uføretrygd. Søkere blir vurdert ut ifra et kunstnerisk nivå, og evne til slikt som samarbeid og å kunne fungere på en arbeidsplass. Det gis ingen lønn, det fungerer mye som om du har tatt med deg ditt eget atelier inn i et fellesskap, men fellesskapet driver også eget galleri hvor de som vil stille ut og selge arbeidene sine kan gjøre det. Galleriet tilbyr i tillegg utstillingsplass for kunstnere utenfor egen krets, og har jevnlige utstillinger.

Mange møter en eller annen gang en vegg i livet, hvor alt ser ut til å opphøre eller å ta en helt ny retning. Retningen peker i tillegg ofte nedover. Da kan det være lett å gå i den fellen som sier at det ikke finnes noen mening mer. Men det er selvfølgelig feil. Selv møtte jeg veggen i 2000. Og jeg klarte ikke lenger å fungere som keramiker, som var yrket mitt. Angst var blitt en del av hverdagen, lungene hadde stort sett sagt takk for seg, og depresjonshelvete hadde overtatt fargekartet.  Så jeg regnet med at resten av livet ville bli en pinefull reise mot grava. Men slik ble det ikke. Og det betyr at ikke alt må bli slik vi tror, om mørket skulle komme til å senke seg over hjerte og hode.

For mitt eget vedkommende ble Galleri VOX en form for redning. Uten dette stedet hadde nok hverdagen bydd på helt andre utfordringer i årene som kom etter at jeg gikk på trynet. Jeg fikk fortsette å arbeide med kunst, og det førte meg etter en stund bort fra keramikken og inn i maleriets verden.

Det er ikke alltid lett å finne håp når ting kommer til en korsvei. Det er lettere å ha fokus på det en mister enn det som er mulig. Men selv om fokuset er der det er, betyr ikke det at muligheter ikke finnes. En må bare få øye på dem. Så dagens blogg handler om det, jeg skriver den for å si at det finnes en vei videre om ting butter i mot. Alt trenger ikke å stoppe opp, og livet trenger ikke å bli uten verdighet og mening selv om du skulle få en diagnose eller en utfordring. Og om ikke akkurat du er i behov av det jeg skriver i dag, så kanskje kjenner du noen som er det. Så nå har du muligheten til å tipse en du måtte vite noe om. Ta et ansvar. Være en venn. Vi kan alle trenge en venn som deg i blant.

Disse stedene i Bergen som jeg har nevnt, er bare et lite knipe av tilbud som finnes rundt i landet. Og finnes det ikke tilbud der du holder til, så kan du starte et. Selv startet jeg en selvhjelpsgruppe i utkanten av Bergen da angsten stjal livet mitt. Ingen ville drive den videre da jeg etter en tid valgte å gjøre noe annet, så i dag er den nedlagt. Men den ble et springbrett for meg. Og kanskje også for noen av dem som deltok sammen med meg. Selv fant jeg Galleri VOX. Jeg vet ikke hvordan det gikk med alle de andre, men én som deltok arbeider i dag som kunstner med eget atelier, etter å ha sittet stort sett innesperret i hjemmet sitt i årevis på grunn av angst. Så ting er mulig. Om en selvhjelpsgruppe er noe som virker interessant for deg, kan du lese om Angstringen her.

Utover det jeg nå har nevnt, har også Bergen Kommune en avdeling som kalles Kunst Kultur og Psykisk Helse. Her formidles det billige teaterbilletter og lignende, og det organiseres kurs en kan delta på. Kursene drives ofte av etablerte kunstnere på kunstnernes egen arbeidsplass, og prosjektet kalles Tankerom. Det kan være maling, filmkurs, tekstil, foto, grafikk osv, osv. Kunst Kultur og Psykisk Helse utgir i tillegg katalogen Kraftverk, som er for de som liker å skrive, og den kommer ut fire ganger i året. Kraftverk utgir også bøker med billedkunst annet hvert år.

Og det var alt for nå. Lykke til, om du vil prøve noe nytt. Ikke gi opp.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Stand by me