mandag 7. januar 2013

Det vi ikke ser finnes ikke i vår bevissthet. Likevel finnes det.





Hvem er jeg, er et spørsmål jeg i blant stiller. Men svarene jeg klarer å hoste opp blir aldri eksakte. Det finnes ikke en entydig ramme som er synlig for meg. En begynnelse og slutt. Hvor alt det som er innenfor rammen er meg, og det som er utenfor ikke er det. 

Maleriet du ser over dagens blogg er et uferdig selvportrett, hvor jeg har ikledd meg min fars uniform, og min fars mimikk og utstråling slik jeg husker den. Du kan forstørre det ved å klikke på det.

Jeg liker ikke å se på dette bildet. Jeg liker heller ikke å arbeide med det. Det har assosiasjonspotensialer i seg som jeg ikke ønsker skal forbindes med meg. Likevel maler jeg et slikt bilde. Meg selv i klærne til en mann som har valgt å ty til de fleste former for overgrep som en familie kan bli utsatt for. Og fortsetter serien av overgrep ved ikke å vedkjenne seg dem. Følelsene jeg får når jeg arbeider med bildet går i retning av hat. Og sinne. Og det er ubehagelig at det er meg selv jeg ser på lerretet når jeg kjenner på disse følelsene. Jeg kjenner at ting roter seg litt sammen. Samtidig får jeg også klarere begrep om hvor jeg slutter og min far begynner. Det er sterke ambivalenser knyttet til å male et slikt bilde. Jeg liker ikke det ambivalente. Jeg liker klarhet. Og det er den klarheten jeg leter etter.

Det er gjerne mye de fleste av oss ikke liker. Og i blant er det ting ved oss selv. Kanskje noe med utseendet vårt, eller statusen. Det meste av det forsøker vi å holde skjult for andre. Og vi viser heller fram noe vi vil skal oppleves som positivt.  Til å hjelpe oss i denne markedsføringen poserer vi, og kjøper gjerne pene eller riktige ting. Helst dyre. Så det skal komme tydelig fram hvem folk har med å gjøre. Vi smykker oss med perlene våre. Enten det er en iPhone, riktig bukse eller en dyr bil. Og håper at det som glitrer er alt folk som ser oss skal se. Det vil si at vi egentlig gjør oss usynlige.

På samme måte forholder vi oss til egne følelser, tror jeg. Noen følelser er lovlige og noen ulovlige. Noen vil vi vise andre, noen forsøker vi å løpe fra eller dekke over. Følelsene våre blir ofte et ikketema. Og knyttet opp til disse følelsene finnes tanker vi også holder for oss selv. Til vi ikke klarer av med det lenger. Og kanskje fortrenger det aller vanskeligste. Eller bare later som om det ikke finnes. Mens vi løper og løper, eller kryper sammen i fosterstilling når ingen ser oss. Krøller oss sammen rundt et glødende punkt i magen som sveller og sveller helt ut til fingertuppene, som igjen strekker seg mot et vinglass nesten helt av seg selv, et pilleglass, et barberblad, eller til en finger som peker på en helt annen enn oss selv. Gjerne en som er svakere enn oss.

 Jeg tror det kan være greit å få løftet litt av tanker og følelser opp i lyset før de trekker oss med seg ned i mørket. Det er derfor jeg maler slike bilder som av meg selv i militær uniform. For å se på noe. Kjenne på noe. Og å lage avgrensninger for meg selv. Jeg er ikke min far. Jeg kommer aldri til å bli min far. Likevel kan jeg i blant oppleve at jeg har noe av han med meg, slik jeg i blant også kan finne ting i mine søsken som minner meg på min mor eller far. Det kan være et blikk, en hodebevegelse eller noe i stemmen som er gjenkjennelig. 

Disse opplevelsene av å kjenne likhetspunkt med min far er ubehagelige. Og det er lett å nærme seg tanker som at det finnes mer av han i meg en det jeg vil se. Det er derfor jeg vil se nærmere på det. For å få bekreftet at det ikke stemmer.

Alle er ikke som meg. Alle har ikke mine erfaringer, og alle forholder seg ikke til erfaringene sine på samme måte som meg. Det er bare meg som er meg. Og slik er det med deg også. Det er bare du som er du. Og det du er, er summen av det du har levd. Alt du har valgt og alt som har blitt påført deg. Hver tanke, hvert kjærtegn, hvert hjerteslag har vært med på å forme deg. Til du i dag er et helt menneske. Et eget individ. I en stadig forandring mot noe mer. Ingen ting av det som har formet deg kan du forandre på. Et kjærtegn du har gitt, et slag du har fått, et smil som har varmet eller en rygg som beveget seg bort fra deg. Et svik, en hjelpende hånd. Alt som har skjedd er der for å bli. Men du kan forandre på hvordan du forholder deg til det som har vært, om du ønsker. Det er bare at da må du se på det. For det du ikke vil se på kan du ikke gjøre noe med. Det vi ikke ser finnes ikke i vår bevissthet. Likevel finnes det.

Det er ikke ofte jeg legger ut to bilder til en blogg, men i dag føler jeg for det. Også dette siste bildet er et selvportrett jeg holder på med, selv om det er veldig forskjellig fra det i uniform. For de som ikke kjenner meg kan det virke som om det er to forskjellige personer jeg har malt. Men det er det ikke.  Det er kun meg, Bjørn.



Ha en fin kveld.

Bjørn

Dagens link:  House where nobody lives




4 kommentarer:

  1. Hei!
    Dette var kontrastfylte portretter, livet er, og som vi alle er.
    Du har hatt en far, som har vært en mishandler, jeg en mor, og jeg sitter med en lignende følelse i forhold til min mor. Jeg ligner henne på ulike vis, men jeg er ikke som henne.
    Jeg ser henne vær gang jeg ser meg selv i speilet, når jeg hører min egen stemme, ser og hører likheten, men inni meg er jeg ikke henne.

    Vi tar med oss deler av dem vi kommer fra, likevel vil det være klare forskjeller, og tydeligheten på disse forskjellene har jeg trengt å finne. Å vite, at jeg er ikke dem. Jeg har sett på det som en gang var, flere ganger, for å finne vei til forståelse av meg selv, men også for å kunne leve med det faktum, at alt det som var vanskelig faktisk skjedde.
    Oj, ble visst langt dette, og sent på kveld har det blitt.

    Ha en fin morgendag:)

    Bibbi

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Bibbi, og takk for fin tilbakemelding. Det er trist at du fikk en vanskelig mor, og alt det antagelig har medført. Men som du sier: Du er du, og hun er hun. Og det som var kan en ikke forandre, men en kan være med på å styre det som kommer. So go girl!:)

      Ha en fin dag.

      Bjørn

      Slett
  2. Lest. Må tenkes over, litt.
    Ha en god kveld :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha en god kveld du også, Annemor..)

      Bjørn

      Slett