Ting henger sammen, og har sin forklaring.

Det er mye folk bruker energi på. I San Francisco ble det nylig vedtatt en lov som forbyr det meste av nakenhet offentlig. Hvordan det er her i utkanten av Bergen, er jeg usikker på, men det finnes nok en lov her også. Og jeg tror ikke den gir mye slingringsmonn, selv om problemstillingen kanskje ikke er så påtrengende siden det er lite utbredt med nakenhet utenfor hjemmets fire vegger i mitt nabolag. Hvordan det er innenfor hjemmets vegger i nabolaget, vet jeg ikke. Og jeg bruker lite energi på å finne ut av det. Det finnes så mye annet jeg heller forsøker å finne ut av. For eksempel meg selv.

Spesielt på vinterstid er det lite offentlig nakenhet her nord på kloden, skulle en tro, men jeg har personlig ikke merket en nevneverdig forskjell i hyppighet knyttet opp til årstider. Uten at jeg dermed skal hevde at jeg har brukt tid på å føre statistikk. Statistikk kan være morsomt, men ikke morsomt nok til å gjøre det til en hobby, føler jeg. Spesielt ikke om variablene er små, som i dette tilfellet. Da er lister morsommere. Du kan lage lister over det meste. Hva som ligger på skrivebordet ditt, hva du hører i leiligheten din, eller hva du unnviker.

Liten liste over mine egne unnvikelser de siste dagene:

1 Jeg har ikke vært på atelieret denne uken.  Og ikke malt et eneste penselstrøk siden før helgen.

2 Jeg har ikke vasket opp siden før helgen.

3 …

4 …

 

I utgangspunktet trodde jeg denne listen ville bli lang. Men da jeg begynte å sette den opp klarte jeg bare å føre opp to punkt, om da ikke punkt 3 og 4 er en unnvikelse i seg selv. Og det var veldig overraskende at jeg ikke kom på mer enn dette. Jeg tror grunnen til at jeg trodde listen ville bli av merkbar lengde, skyldes at de to unnvikelsene jeg kom på, tar ganske stor plass i bevisstheten min. Og at de derfor har skygget for mye annet jeg har opplevd de siste dagene.

Grunnen til at jeg ikke har vært på atelieret noen dager skyldes at jeg føler meg litt tom og nedstemt. Samtidig skal jeg begynne på et nytt maleri. Det nye bildet skal bli det siste i en serie med selvportrett. Jeg opplever det nesten alltid som vanskelig å begynne på et nytt bilde. Jeg blir heller ikke spesielt lykkelig over å bli ferdig med et. Det er mer slik at det ofte fører med seg en opplevelse av sorg, eller en tomhet. Så det er vanlig for meg med denne nedstemtheten, og å måtte nedkjempe en motstand før jeg får satt det første strøket på den tomme, hvite flaten som skal bli et nytt maleri. Noen ganger kan jeg bli litt handlingslammet kun en dag, andre ganger kan det ta en uke. Denne gangen skal jeg etter planen i tillegg begynne på et smilende selvportrett. Og det føles absolutt ikke riktig, i forhold til hvordan sinnsstemningen min er; litt flat, uten påviselige smilerynker. 

Fordi jeg ikke har vært på atelieret, opplever jeg dårlig samvittighet. Det er ingen selvfølge at dårlig samvittighet er en pådriver med hensyn til å få ting gjort, for meg. I blant er det heller slik at den stjeler energi. For eksempel den som jeg skulle brukt for å ta oppvasken. Hva oppvasken føler i sakens anledning er jeg usikker på, men den virker rimelig avslappet til det hele.

Liten liste over noen få av de tingene jeg har fått gjort de siste dagene:

1 Vasket sengetøy etter et helgebesøk av to av søstrene mine.

2 Fått ryddet i leiligheten.

3 Skiftet vann på akvariene mine.

4 Skrevet blogg.

5 Handlet sammen med kjæresten min.

6 Sett to episoder av ”Six feet under” sammen med kjæresten min.

7 Vært sjåfør for stedatteren og stesønnen min.

8 Spist gulrotkake med et lite glass likør til. 

Jeg synes den siste listen var morsommere å skrive enn den første. Selv om jeg ikke har problemer med å nedvurdere de forskjellige punktene i liste nummer to, så ser jeg også at jeg ikke har vært fullstendig lammet de siste dagene. Noe har skjedd. Noe har jeg gjort. Bare ikke malt et bilde og tatt oppvasken. Arrrgh!

Jeg tror ikke jeg kommer til å male et bilde i dag, men jeg tror oppvasken blir tatt. Og jeg tror at når kjøkkenbenken igjen er ryddig og ren, vil jeg føle at sinnsstemningen klatrer et par hakk opp på skalaen. Så kanskje jeg begynner på et nytt maleri i morgen. For det er ikke alltid så mye som skal til for å nappe meg selv ut av begredelighet og tomhet. Heldigvis. Noen ganger er det nok med en liten følelse av kontroll. Og det å ha det ryddig rundt meg opplever jeg som et bevis på at ikke alt er ukontrollerbart. Det å ha det ryddig rundt meg gir meg også litt kontroll over det som er inni meg, føler jeg. Så ting henger sammen i mitt liv. Jeg tror det er slik i ditt liv også, at ting henger sammen. Greia er å finne ut hvordan de henger sammen. Og ikke minst å kunne nyttegjøre seg kunnskapen. Men jeg føler jeg er flinkere til det nå, enn for noen år tilbake. Det igjen betyr at det også finnes et klarere fokus og en framgang i livet mitt, ikke bare forsvar av ståsted eller unnvikelser.

Da jeg sto opp denne morgenen, leste jeg en blogg som går under navnet Lyst. Temaet i dag handlet om arbeidsglede. Så det kan hende at det jeg leste der og hva jeg selv valgte å skrive om henger sammen.  Ikke alt er fragmenter i et fritt og tilfeldig svev gjennom tid og rom. Ikke jeg, ikke du, ikke hva vi tenker, ikke hva vi føler. Ting henger sammen, og har sin forklaring.

Ha en fin dag.

Bjørn
 

Dagens link:           San Francisco

Dagens link nr 2:   An artist's life manifesto