onsdag 14. november 2012

Stripping, Madrugada og noen kinesere.


 
 
 
Stripping er ikke kultur, slås det fast i Bergen, i samband med at enkelte utesteder har fått forlenget åpningstid. For min egen del er jeg ingen storbruker av skjenkesteder verken dag eller natt, så det at enkelte etablissement får holde oppe nesten inn i den blå timen – eller Madrugada, som den tiden på døgnet også kalles - er ikke så veldig interessant. Da er responsen fra enkelte lesere som ligger under artikkelen, mer interessant. Jeg anbefaler å titte innom for å lese litt om hva forsvarere av kulturlivet i Bergen har av argumenter.
Til helgen får jeg besøk. Da kommer to av søstrene mine til Bergen. Og det gleder jeg meg til. Planer er lagt og menyer tenkt ut. For en vil jo gjerne tilby sine besøkende noe når de tar turen over fjellet. En av de tingene vi ikke skal gjøre, er å se på stripping. I stedet skal vi ta en tur og se på en utstilling av kinesiske kunstnere som vises i Byen mellom fjellene for tiden. I tillegg skal jeg sette opp en liten personlig utstilling med mine siste arbeider kun for søstrene mine, ved Galleri VOX, som er arbeidsstedet mitt nå. Og det er jo ikke verst når en kommer til Bergen; Et galleri med en egen utstilling kun for deg. Dét er det ikke alle som får. Men så har jeg også noen ypperlige søstre som fortjener alt jeg kan få til for dem og mer til. Og selv om det dessverre kun er to av tre som kommer denne gangen, får jeg gjøre mitt beste for å vise at jeg verdsetter dem, og for at de skal få med seg mange gode minner hjem igjen.
Grunnen til at jeg kan holde en slik liten utstilling på sparket, er at arbeidsplassen min – Galleri VOX – i tillegg til å være et fellesatelier, også driver et Galleri. Og akkurat nå står det tomt mellom to utstillinger.
Det meste her i livet har sin grunn. Det at du er du har sin grunn. Det at du opplever verden og dine medmennesker som du gjør, har sin grunn. Det at jeg arbeider ved Galleri VOX har også sin grunn. Tidligere hadde jeg mitt eget atelier, eller verksted som jeg kalte det, siden jeg levde som keramiker. Men så var det dette med angst da. Den krevde sitt etter hvert. Det samme gjorde herpa lunger. Og jeg møtte veggen. Så nå arbeider jeg stort sett som maler, i et fellesskap med andre kunstnere som også møtte veggen på grunn av en psykisk utfordring. Selv om jeg for det meste arbeider med pensler og farger nå, hender det likevel at jeg klisser litt med leira fra tid til annen. Noe som blant annet kan føre til uttrykk som du ser på bildet over. Skulpturen bærer navnet Arr.
I følge klisjeen er det helt på sin plass å være gal om en er kunstner. Så en skulle tro at det ville være kø og rift om plassene på et sted som Galleri VOX. Men slik er det ikke. Så kanskje er gale kunstnere likevel en mangelvare. For det har vist seg å være en utfordring å finne fram til relevante søkere. Ingen står jo oppført i telefonkatalogen som Gal Kunstner.  Derfor bruker noen av oss som arbeider på Galleri VOX litt tid på å spre budskapet der vi kan. Og jeg kan spre det her på Vannlandet. Så bor du i Bergen eller omegn, er kunstner eller en kreativ person som mangler en arbeidsplass, så titt innom hjemmesiden vår her. Kanskje kan vårt fellesskap også gi plass for deg. Eller kanskje du kjenner noen som ville blitt lykkeligere og få mer innhold i livet av å ha et atelier å gå til. Noen i familien, en bekjent eller en venn. So don't mum’s the word, please.
Dagens blogg går mot slutten. Den ble ikke så lang i dag. Noen centimeter kortere enn vanlig. Så har du tid til overs, og i tillegg mangler kraft og tiltak eller tro på at du kan reise deg, så kan du jo lese litt om selvutslettende personlighet mens du sitter. Eller du kan gjøre noe annet. Bor du i Bergen kan du for eksempel gå og se stripping, eller kinesisk kunst. Andre steder i landet finnes det andre tilbud, eller muligheter. Om ikke annet kan en ta en tur ut i Moder Natur så apostlenes hester får rørt litt på seg. For livet byr alltid på muligheter. Det er ikke alltid bare mangelen på valgmuligheter som er et problem, tror jeg, men det å velge.
 
Ha en fin dag.
Bjørn

 

 

 

2 kommentarer:

  1. God morgen på søndag.
    Jeg satt og tenkte litt på siden mens jeg leste innlegget ditt. Jeg har lett for å henge meg opp i ord, Og det slo meg at Galleri VOX var et nydelig navn. På et galleri. For å være en smule pompøs (liker det en gang i blant)., Alle kunstnere (og alle vi andre) har vår egen stemme, da er det passende å stille ut i "galleri Stemmen"
    Mormor på klagemuren.

    SvarSlett
  2. Hei, Annemor. Galleri Stemmen kunne også være et ypperlig navn på en blogg, kanskje.:)

    Hyggelig av deg å gi en respons. Ha en fin uke.:)

    Bjørn

    SvarSlett