Legg merke til hva som er rundt deg.

 

 



 

I dag ble søppelet hentet. Eller bosset, som de sier her i Bergen. Sjøl sier jeg bosset, selv om jeg er innflyttet østlending som har funnet seg til rette i denne Norges Perle, som Bergen er. Og i dag skinner til og med sola på den grønne, store bilen med den eiendommelige lukten.

For meg er ikke det at bossbilen kommer en veldig stor nyhet. Og kanskje er det ikke slik for deg heller. Men for noen er det et avbrekk i en ellers grå hverdag. Et lite lyspunkt. Noe som gir forutsigbarhet og noe å vente på. På linje med postmannen, en hjemmehjelp eller budet fra butikken. Så rundt om kring i vårt langstrakte og grisgrendte, sitter det nok noen med kaffekoppen og venter.  Ved vinduet bak blomtrede gardiner og potteplanter, omgitt av en enorm stillhet, kun utfordret av en tikkende klokke eller et nesten tomt kjøleskap som durer seg likegyldig gjennom dagene.  Noen ganger ventes det bak gardiner på det som nesten aldri skjer. At noen kommer på besøk. At barna stikker innom, med barnebarn. Noen blir bitre av all ventingen, noen blir sorgtunge og deprimerte, mens atter andre klarer å holde gleden oppe. De koser seg med et hekletøy, et knytteteppe, avisen eller noe annet.

Andre steder i landet setter det seg en ung mann bak rattet i en bil som ikke mangler hestekrefter, men kanskje litt bremser, og han føler seg som en gud. Uovervinnerlig og udødelig. Noen står ved en fjellskrent med en fallskjerm på ryggen og kjenner at det sitrer i kroppen. En idrettsprestasjon er like ved å bli utført i en plasthall, og noen vinner en premie i et bingolokale. Noen svindler noen. Et sted er en mann eller kvinne utro, og kjenner på spenningen ved en ulovlig penetrering. Andre steder skjer det andre svik.  I et hus, i et rom, bak lukkede dører, er det noen som kjenner at de lever gjennom å skambanke et barn. Noen skriker til hverandre. Og noen hater. Alle lever, men ingen av dem som lever mest intenst akkurat nå, tenker kanskje over at bossbilen for noen er dagens høydepunkt. Så hvordan måles verdi? Og hva er lykke?

Min egen lykke kommer ikke til uttrykk gjennom at jeg hopper fra en fjellskrent og kjenner at fallskjermen åpner seg. Jeg blir heller ikke lykkelig av at bossbilen kommer. Men ofte blir jeg lykkelig når jeg får til noe som er en utfordring for meg, og jeg kan kjenne på en lykkefølelse når jeg har folk som betyr noe for meg i samme rommet som jeg selv er i.

Hva du opplever som lykke aner jeg ingenting om. Det kan være så mangt. Et påskeegg fylt til randen med sjokolade. Eller du kan kjenne på lykke gjennom å sverte noen, slik at du selv framstår som bedre enn du egentlig føler deg. Du kan kjenne på lykke når du hjelper noen. Når du misbruker noen. Stjeler fra noen, eller får en gave fra noen. Du kan kjenne lykke ved å se på ditt sovende barn, eller når yndlingsserien din på tv begynner. Det er nesten ikke grenser for hva lykke kan være. Det som gjerne er problemet for de fleste av oss, er å definere det vi kjenner som lykke, og skille det fra det som kun er intenst. Vi glemmer å løfte det som er godt opp i lyset slik at vi kan se på det og gi det navn. Og gjennom å glemme slike ting i hverdagen, forvinner de små tingene. Den finmaskede veven som livet vårt er, mister paljettene og de fine detaljene sine. Fargene blir kun gråtoner. Et teppe av plikt, krav og gjentagelser legger seg over oss og tynger oss ned.  Det blir kun de svære, digre bautaene som står igjen i synsfeltet vårt. Og vi begynner å drømme om en mulig lykke, slik at den fine veven vår blir overskygget og enda mer usynlig. Kanskje begynner vi også å jakte på lykken. Ikke de små lykkelige øyeblikkene. Men fjellene. Toppene. Det nesten uoppnåelige som skal forandre alt. Den ultimate ferien. Den altoppslukende orgasmen. Nabolagets fineste bil. Femti tommers flatskjerm. Eller oppgjøret med vår evighets klumpfot; uretten som noen gjorde oss, og alt vi endelig skal glede oss over og få til når vi en dag står opp for oss selv.

Det er mye folk gjør med livene sine, selv om de færreste kan gjøre alt. Likevel kan vi alle gjøre noe. Som ung, som middelaldrende og som gammel. Også du kan gjøre noe. Ikke bare alt du gjorde i går, men også noe nytt. Om du vil, kan du nå for eksempel bestille time hos en tatovør, og tatovere det ordet som best beskriver lykke for deg i pannen i din. Alternativt kan du tatovere det på rumpa, og etterpå moone verden og alt som presser deg ned og skrike ”In Your Face”! - til du føler deg helt tømt. Eller du kan skrive lykkeordet ditt på et ark og henge det på kjøleskapet. Feste det med en magnet formet som et hjerte eller noe annet. Og det er lov til å skrive flere ord. Om du ikke har lyst til å skrive noe, kan du tenke det i stedet. Skape deg et bilde inne i hodet ditt hvor du ser deg selv i en tilstand av lykke. Legge merke til hva som er rundt deg. Og hva som ikke er der. 

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Svantes lykkelige dag.