Halleluja, , Kontoret er oppstanden. Så nå sitter jeg her,
ved databordet. Og om jeg strekker meg litt kan jeg se over dataskjermen og ned
mot sjøen. Himmelen ser jeg også. Og i dag er den blå. Uten synlige engler dog.
Men hallo, vi snakker om et kontor, ikke Jesus.
Forandring er moro, men forandring er også det at en må
forholde seg til noe nytt. I blant bruker jeg tid på sånt. Ting må gå seg til,
akkurat som et par nye sko. Det er derfor jeg nå bruker så å si kun svarte t-skjorter,
for at jeg skal slippe å forholde meg til noe nytt hver dag. Jeg synes det
fungerer veldig bra på den måten. Sammen med rutiner og forutsigbarhet også på
andre felt. Selv om jeg godt kunne hatt kun svarte hverdagsbukser også. Pr. i
dag har jeg i tillegg blå. Skulle nesten tro jeg hadde et snev av Asbergers,
men det har jeg ikke. Så enda har jeg et
stykke fram til Sheldon i Big Bang Theory.
Tidligere hadde jeg skrivebordet mitt med dataen på stua.
Det var det eneste stedet hvor det var plass, så lenge jeg hadde barn boende
hjemme. Utover de vanlige møblene en har på ei stue, hadde jeg også fem
akvarier. Så det var litt trangt. Inne på det nye kontoret er det ikke så
trangt. Og det ble bedre plass på stua mi nå også, for skrivebordet jeg flyttet
er ikke av de minste. En konsekvens av ommøbleringen er at jeg må gå en lengre
vei fra sofaen om jeg vil til dataen nå. 15 skritt mot tidligere 9. Det betyr
at jeg får mer trim. Så kanskje jeg får leggmuskler og sprettrumpe etter hvert.
Tidligere var det nesten så jeg måtte kle på meg leiligheten
når jeg hadde vært ute, mens nå har jeg all denne plassen å forholde meg til. Jeg tror det gir meg et snev av agorafobi.
Også er det en annen lyd på det nye kontoret mitt enn det er på stua. Så
mobilen bråker mer når det tikker inn en melding. Det får meg til å hoppe i
stolen. Jeg er var når det kommer til
lyder. I tillegg til de brå, er de repeterende lydene de jeg sliter mest med.
Uansett hvor forutsigbare de er. En fordel med det nye kontoret som jeg ikke
forutså, er at det blir mer avstand til naboen nå. Og det er bra. For Naboen
har en hammer, og han er ikke redd for å bruke den. Tap, tap, tap, lyder det
ofte fra Naboen. Jeg tror han slår mot noe lite. For det båker bare litt. Til
gjengjeld bråker det lenge. Kanskje han holder på med et eksperiment, hvor han
studerer hvor lang tid det er mulig å bruke på å slå en enslig spiker inn i en
stein.
Etter hvert som jeg får fylt kontoret opp med nye ting, vil
nok akustikken forandre seg. Selv om et metall arkivskap jeg skal kjøpe i dag
nok vil gi noen utfordringer med hensyn til klang. Men de selger ikke polstrede
arkivskap på Ikea, så det får stå sin prøve.
Ikea er enda større enn leiligheten min. Selv etter at jeg
tok i bruk kontoret blir leiligheten min som en pingle i sammenligning. Nye
Ikea her i Bergen er enorm. Jeg likte det gamle bedre. Det nye er veldig
upersonlig, og har du herpa lunger slik som meg, blir det veldig langt å gå før
du kommer til kassa.
Når jeg går igjennom dørene på det nye Ikea i Bergen er det
nesten som å gå inn i en diger, pustende organisme som livnærer seg på folk som
trenger arkivskap eller kanskje en lampe, og jeg frykter organismen etter hvert
vil oppdage seg selv og begynne å handle på egenhånd, akkurat som Skynet i
Terminator. Derfor vil jeg nok følge godt med, når jeg senere i dag skal inn i
organismen for å kjøpe arkivskapet mitt, og jeg vil nok ikke like det om jeg
plutselig oppdager Arnold Schwarzenegger lett henslengt i en sofa fra Ikea.
I det nye arkivskapet mitt skal jeg oppbevare kvitteringer
og slikt. Kanskje noen tegninger, om de ikke er for store. Og noen bilder. Brev
blir det også plass til, selv om alle brev jeg får nå er fra forsikringsselskap
og slikt. Det er lenge siden en privatperson skrev et brev til meg og postet
det. Nå går det i tlf eller mail. For noen år siden oppbevarte jeg kvitteringer
og brev i bæreposer eller i en haug på stuebordet. I dag oppbevarer jeg dem i
små bokser fra Ikea. Å få et eget skap til alle papirene gir meg følelsen av at
jeg ikke står helt stille. Men samtidig føler jeg Ikea fester grepet. Så jeg er
på vakt, her jeg sitter i svart t-skjorte inne på mitt kontor og ser ut på en
blå himmel uten en sky.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: I en sofa fra Ikea.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar