Under overflaten ligger vårt eget korallrev.

Det ble en sen morgen i dag. Noe som nok skyldes at det ble en sen kveld i går. Ting henger gjerne sammen.  Eller for å si det på en annen måte, alle valg bærer i seg en konsekvens. Ofte flere. Noen ganger er konsekvensene av positiv karakter, andre ganger har de mer karakter av ræva.

Denne sene morgenen har jeg kommet så langt at jeg har fått kaffe i koppen. Etter en uke uten bruk av fløte, har jeg også omgjort mitt valg om å slutte med den slags, og på nytt begynt med hvitt i koppen som en smakstilsetning. Og det smaker slett ikke verst.  Noe som illustrerer at et valg godt kan omgjøres med hell. Det vil si at bordet ikke bestandig fanger.

Som jeg har nevnt tidligere, liker jeg å skrive her på Vannlandet før jeg er helt våken. Akkurat i den tilstanden hvor hodet fremdeles er litt lett etter søvnen. Jeg føler at tankene flyr friere på denne tiden av døgnet, enn de gjør senere. Utover dagen er det så mye som krever tankenes oppmerksomhet. Så jeg liker morgener, stort sett. De beste morgenene jeg kan komme på i farten, hadde jeg da ungene mine var små, og de kom varme og trøtte og krøp inn under dyna mi. Kanskje sovnet vi igjen, eller kanskje vi ble liggende og småprate.  Slike små øyeblikk er gode å minnes. Selv om det ikke er så ofte jeg tenker på det. Det er gjerne slik at tanken bruker mer tid på å løse problemer eller søke etter en gevinst, enn den bruker tid på å hente fram gode minner.

Under kan du fylle inn tre slike øyeblikk du selv minnes, og som det kan være godt å tenke på. Og ikke vær smålig, gode øyeblikk har vi alle opplevd, så bare ta for deg i minnebanken.

1.

2.

3.

Noen ganger kan det være vanskelig å forholde seg til gode minner. Og vanskeligst kan det være når en har det vondt. Da kan gamle minner oppleves som såre. Så om du ikke klarte å finne fram til tre gode øyeblikk eller ting som virkelig betydde noe for deg, så kan det henge sammen med at det var for vanskelig for deg følelsesmessig. For noe bra har du opplevd.

Noen ganger velger vi å styre unna ting som vekker følelser i oss. Enten følelsene er gode eller vonde. Og det kan ofte være greit å ha denne egenskapen. På den annen side kan det også skape vanskeligheter for oss. For om en ikke våger å gå ned i de dypere lag av seg selv, lever en jo på overflaten. Og alt som foregår på overflaten er ikke alltid av det mest berikende.

Det er på overflaten vi betaler regninger, vasker opp, løper fra og til krav og forpliktelser og skyver følelser og troskap til oss selv tilside i farten. Mens under overflaten ligger blant annet vårt eget korallrev, med alle sine farger og former og sitt yrende liv. Dette korallrevet bærer i seg en mulighet til å berike oss, selv om det finnes skumle haier der også. Det er derfor vi ofte føler oss fascinert av mennesker som er i kontakt med et slikt dyp i seg selv, fordi vi fornemmer ballanse, og de rolige bevegelsene og alle fargene fra korallrevene de er i kontakt med.  Enten de er en vi har en nærhet til, eller noen vi passerer i forbifarten, så finnes det mennesker som på en eller annen måte har en utstråling som gjør oss godt. Vi trenger alle noen som gjør oss godt. Det er ikke de aller peneste menneskene vi trenger å ha rundt oss, eller en feit bil, det er noen som gjør oss godt. Også du trenger noen som gjør deg godt. Om du føler at ingen gjør det nå, så har likevel noen en gang gjort det. På ett eller annet plan. Stort eller lite. Kanskje bare ved å gi deg et smil.

For noen år siden skrev jeg en bitte liten tekst, som kanskje kan kobles opp til det jeg har skrevet i dag, og til de tre punktene du kan fyll inn med noe over her. Den handler kanskje mest om ensomhet. Og ensomhet vet vi alle hva er. Den har vi opplevd, og kan minnes, på samme måte som vi kan minnes gode ting. Det er mange måter å oppleve ensomhet på. En kan gjøre det når en er helt alene. Eller en kan gjøre det omgitt av en folkemengde. En kan oppleve det i et ekteskap eller blant venner. Kanskje opplever du å være ensom akkurat nå. Om det er tilfelle, så behøver det ikke å være slik bestandig. For som jeg skrev over her, alle valg bærer i seg en konsekvens. Et slikt valg kan være å skifte fokus. Å skifte fokus kan gi den konsekvens at en ser nye argument. Argument er det som styrer retninger i livene våre. Alt er ikke tilfeldigheter.

Jeg er trøtt. Øyelokkene er hovne og tunge, en halvstivnet sementgraut i viljen bærer sterke likhetstrekk med melkesyre. Hjertet mitt har jeg derimot ikke kjent livstegn fra på evigheter. Jeg vandrer hvileløst gjennom natten som ble meg gitt, og dagene jeg forlot, i en labyrint som blir til mens jeg går. Husker et lysglimt jeg kanskje må ha drømt.

Det kan ha vært en berøring inne i det lyset. Et sted. En gang. Et kjærtegn. Verken mer eller mindre. Men det er nok. Jager videre i håp om å finne det igjen; kjærtegnet, drømmen, eller noe tilsvarende.

Denne vandringen er hva jeg eier. Et instinkt. Dét, pluss et støyende argument foran ansiktet og en centimeters avstand til panikk. Det er alt. Mens du har en stillhet jeg kunne krøpet inntil.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Angel standing bye