Til og med enbente kan kjenne varmt sommergress mellom tærne.

I går fikk jeg tilbake noen skisser jeg tegnet en gang. En av dem var datert - 86, så det betyr at det er 26 år siden de ble satt på papir. 26 år er en god stund siden.  Kanskje var en som leser dette ikke en gang født den gangen. I så fall vil 26 år virke enda lenger for denne personen enn for meg. Noe som forteller oss at tid ikke kun er et tall, men også en opplevelse.

Jeg kan ikke huske at jeg skisset disse tegningene jeg fikk igjen, men jeg kjente igjen temaene, og et par av motivene. Samtidig vet jeg at skissene er fra en vanskelig tid i livet mitt. Jeg lå på sykehus. Likevel er det det at en av de ansatte på sykehuset hvor jeg lå tok vare på tegningene alle disse årene, for så å gi meg dem tilbake i går, som kanskje gjør sterkest inntrykk. De få skissene ble som en minnebok for meg.

Nå er det ikke slik at minnebøker alltid viser det en har lyst til å huske. For noen ganger har en minner en nesten har klart å glemme. Slik er det ikke for meg i forhold til tegningene, men jeg vet at noen kan ha det slik. Kanskje du har det slik. Selv har jeg tenkt så mye igjennom livet mitt, at jeg noen ganger nesten føler tiden er borte, og at alt er samlet i et punkt som er NÅ.

At alt er NÅ er ikke nødvendigvis en god ting. For det betyr at du kan kjenne alt vondt som har skjedd hele tiden. Det bare er der. Som en flis i fingeren eller en knyttneve som treffer ansiktet igjen og igjen. Og det samme med framtiden. Å være i NÅ gjør at en lett føler framtiden er satt. At en vet hva som skal skje, og hva en skal føle. Det var derfor jeg la til et nesten, da jeg begynte å skrive om å være i NÅ. For jeg vet at framtiden min ikke er satt.

Rundt omkring er det folk som ikke vet det samme som meg. De tror at framtiden er forutbestemt, fordi de kjenner sin fortid. Kanskje er du en av dem. Men da tar du feil. Det er heller ikke slik at alt du har levd finnes her og nå. Du har lagt det bak deg. Det eneste som finnes er sporene; en skissebok, et arr, en sorg eller en glede. Heller ikke framtiden finnes i dag. Den er ikke NÅ. Du kan ikke forutse den.

Alt du har opplevd har en gang ligget i framtiden, alle gode ting. Hvert smil, hver klem, hver glede og hver mulighet har en gang ligget i framtiden, uten at du visste om det.

Om du har bare ett ben, vet du at det ikke vil gro ut et til. Men du vet ikke hvor du vil sette deg ned for å hvile benet ditt. Eller hva du vil oppdage på veien dit. Og til og med enbente har evnen til å smile og le, kjenne varmt sommergress mellom tærne, og til å oppdage nye ting. Så om fokuset ditt er satt mot det å gro ut et nytt ben, eller å klamre deg til det du hadde, så er det kanskje lurt å flytte blikket litt. Kanskje oppdager du noe du aldri har sett, eller aldri trodde du ville få se. Og bare fordi du løftet blikket fra en fot som ikke er der. En fot du selv har festet til ditt hode. Å gå med en fot festet til hodet er ikke det letteste en gjør. Forsøker en det får en gjerne en litt vaklende gange. Og det er fort gjort å falle. Å falle er ikke alltid gøy.

For 26 år siden lå jeg på sykehus, og jeg tegnet små skisser i en liten tegneblokk. Fremdeles tegner jeg skisser, og nå maler jeg også bilder. Pluss at jeg siden den gang har fått to barn. Jeg har hatt oppturer og nedturer i disse årene, men jeg visste ikke den gangen for 26 år siden at jeg skulle sitte her i dag og skrive til deg om å tenke over fokus. Jeg trodde den gang at jeg visste noe om framtiden min, men jeg visste ikke annet enn hva jeg skulle bære med meg. Jeg visste ikke hvor tung eller lett den børen ville bli etter hvert, selv om jeg trodde ting veldig sterkt. Jeg visste heller ingenting om hva jeg skulle finne i framtiden. Men nå, 26 år senere, vet jeg at jeg er glad for mye av det jeg fant. Jeg vet at jeg er i stand til å skape noe, og jeg vet at jeg klarer å bære ganske mye.

Jeg skulle gjerne lagt ut og vist en av skissene jeg fikk tilbake, men jeg glemte dem på atelieret, så det får bli til en annen gang. I stedet legger jeg ut et foto av det maleriet jeg arbeider med nå. Jeg synes det passer.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: You are innocent when you dream