mandag 9. juli 2012

En trenger ikke eie alt alene.


                                                                                                                                                            Lonely  (foto, Marita Klausen)



Så var helgen over. Rundt omkring i vårt langstrakte land er folk på ferie, men helger kommer og går likevel. Selv om skillet mellom hverdag og helg ikke blir like tydelig under en ferie.
Det er mye som ikke er så tydelig, men som likevel finnes. Noen ganger kan det være nesten usynlig, men det er der. For å bruke meg selv som eksempel, så er det ikke så mange som oppdager at lungene mine er herpa. Det synes ikke på meg. Det eneste som synes er at jeg ikke løper. Men kommer du innpå meg, kan du oppdage det, fordi jeg puster tungt. En kan si at jeg peser litt, i blant. Så om dette skjer i møte med deg, så husk at det neppe er fordi jeg er kåt.
Om jeg møter deg på gata kan det hende at jeg overser deg også, i tillegg til å ikke være kåt. Men det er ikke fordi jeg er overlegen. Det skyldes en av mine andre skjulte egenskaper, om en kan kalle det en egenskap. Egentlig er det vel et handikap.
Når jeg går på gata kan det hende jeg har på skylapper, for å gjøre verden litt tryggere. Skylappene hjelper meg til å fokusere på et punkt. Og punktet er gjerne bestemmelsesstedet jeg har som mål. Grunnen til at jeg fungerer på den måten er fordi jeg plages med angst. Noe de som har vært inne og lest Vannlandet før vet, men de som eventuelt er nye her ikke vet.
Jeg synes det er greit at folk som deg vet. Når folk vet noe om meg, trenger jeg ikke å bruke energi på å skjule det. Så da kan jeg bruke energien på å puste eller komme meg helskinnet gjennom byen. Om jeg skal et sted. Og det skal jeg i blant. Kanskje skal jeg tilbake til atelieret etter å ha vært ute et ærend. For eksempel etter en tur for å se på akvariefisk. Akvariefisk er hobbyen min. Det er en hobby som utfordrer lungene lite, og også angsten. Det er derfor jeg driver med akvarier i stedet for fjellklatring eller fallskjermhopping, kan noen tro. Men det er ikke hele sannheten.
Det er sjelden den hele og fulle sannhet blir lagt åpen for skue. Ofte blir det bare bruddstykker som legges ut. Og ofte blir disse bruddstykkene brukt for å manipulere oss. Slik at vi skal la oss blende, og ikke stille for mange spørsmål. Reklamen bruker ofte slike triks. For eksempel reklamen som handler om spill på nett. Også psykopater bruker samme triksene. Grunnen til at jeg selv sorterer og begrenser sannheten om meg selv her på Vannlandet, skyldes nok mer en sårbarhet. Og ikke at jeg skal ta noe fra deg.
I stedet for at jeg skal ha noe av deg, skal du få noe av meg. En oppskrift. Det er fordi jeg lagde fiskesuppe i går, og den ble god. Jeg tror ikke jeg har lagt ut oppskrifter her på Vannlandet før, så dette er vel sånn sett en jomfrutur. Be gentle with me.
Hakk opp i biter: 1 blomkålhode, 4 gulrøtter, 1 purre, ½ løk. Kok så grønnsakene så vidt møre i 1,5 liter vann sammen med tre fiskebuljongterninger. Sil av vannet, og ta vare på det.
 Lag jevning av ca 3-4 ss smør og et godt dryss mel (eventuelt glutenfritt mel, som jeg må bruke), og spe ut med grønnsaksvannet du husket å ta vare på istedet for å helle ut i vasken. Tilsett ca 2dl rømme, og la det hele surre uten lokk i ca 10-15minutter.
Skjær fisken i ikke for små terninger, og ha dem opp i suppen sammen med grønnsakene. Selv brukte jeg 200g torsk og 200g laks. Tilsett salt, pepper, en god teskje eddik og en strøken spiseskje sukker. La surre i 6-7 minutter.
Strø over med gressløk og server rykende varm. Gjerne med flatbrød.
Dette er en lettvin og ganske rask suppe, som smaker helt ok for både voksne og barn. Det er antagelig nok til fire personer, eller til én person over flere dager.
Det at jeg la ut en oppskrift nå, betyr ikke at jeg skal gjøre Vannlandet til en matside. Jeg tenker fremdeles at dette skal være et sted hvor jeg legger ut tanker om det å ha en verdi. For det er mange som føler de ikke har så mye verdi, og jeg synes det er greit å fortelle at de tar feil.
Ofte skyldes mangelen på verdi at noen på en eller annen måte har sagt at slik er det; du er ingenting verdt.  Andre ganger skyldes det at ingen har sagt noe som helst, slik at du har blitt usynlig. Synlighet er også en ting jeg liker å prate om. Jeg tror at det som er synlig er lettere å leve med enn det en forsøker å skjule.
Å lage fiskesuppe i går ga meg noe av verdi.  Én side av det, er at jeg fikk til noe. Jeg gjorde et arbeid som handlet om å skape noe, ikke bare dempe eller unnvike noe. En annen side er at jeg delte det med noen. Jeg delte maten med kjæresten min. Og i dag skal kjæresten og min ste-niese spise restene. Så sånn sett er vi tre stykker som fikk glede av suppen jeg lagde. Om du også lager fiskesuppe nå, etter å ha fått en enkel oppskrift, kan det bli veldig mange etter hvert.
Livet mitt består ikke av dårlige lunger og angst. Det består ikke av cøliaki eller at jeg begynner å få mage.  Disse tingene er bare biting, noe som forsøker å stjele fokus fra alt det andre som finnes i livet mitt. For livet mitt består av små, små biter som det er mulig å legge merke til, om jeg klarer å se forbi eller over det som er vanskelig eller vondt.  Livet mitt består av fiskesuppe og å male bilder. Det består av kjæresten min og ungene mine, og hennes unger, og akvariefisk og solen mot ansiktet en dag det ikke regner i Bergen. Og slik tror jeg det er i ditt liv også. Det finnes masse rundt deg. Ikke bare det som er vanskelig og forsøker å ta all oppmerksomhet. Og veldig mange av disse små, små tingene kan du dele med noen. En trenger ikke å eie alt alene. Ikke gledene, ikke smerten, ikke sorgen, ikke ensomheten, ikke håpet, ikke drømmene. Hvem du skal dele det med er også mulig å finne ut av. Egentlig er det meste mulig. Om en løfter blikket. Gjerne over en skål med fiskesuppe.

Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: I'm Sensetive


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar