lørdag 16. juni 2012

Butterfly effect.


                                                                                                        Foto, Marita Klausen.




  
Lørdag. I dag skal jeg hjelpe kjæresten med å male verandaen. For et par dager siden var jeg sammen med de andre fra atelieret på et en kunst og etetur til Hardanger. Vi hadde med god lunsjkurv og spiste middag på Gamlastovo I tillegg fikk vi sett litt kunst. I går fikk jeg også mine to etterlengtede grupper med frittsvømmere fra Malawi. De ser slik ut  og slik.
Titter en på disse hendelsene blekner de ved siden av en månelanding. De blekner ved siden av spektakulære utsikter fra fjelltopper som når nesten til himmelen, og ved siden av havet på sitt mest ville og frie. Det betyr likevel ikke at de ikke betyr noe. For meg betyr de noe. Og satt sammen viser slike ting til at noe skjer i livet mitt. Det vil si at det ikke er stillestående eller uten mening.
Noen ganger er det lett å minimalisere sitt eget liv. Dagene går med til sine mer eller mindre vanepregede gjøremål, og vi glemmer å ta enkeltopplevelsene ut fra smørja og løfte dem opp i lyset. Slik at vi virkelig kan se på dem. Ofte fokuserer vi mye mer på det som smerter, ting ved andre mennesker som plager oss, saker som aldri ser ut til å komme i mål, enn vi fokuserer på de små gledene vi tross alt nesten alle opplever. Et stearinlys trenger ikke å være så stort for å gi lys. Et måltid trenger ikke å være så voldsomt for å nytes og et smykke trenger ikke å koste like mye som en bil for å bæres med stolthet. Et smykke kan være perlet av et barn og få et hjerte til å svulme, om vi ikke har latt hjertet vårt dovne. Et stearinlys kan skinne nakent for seg selv og deg. Og en vakker utsikt finnes til og med på flatlandet.
Den siste tiden har jeg arbeidet med et skrikende selvportrett. Maleriet viser meg selv med et flådd hestehode som hette. Et slikt bilde kan kanskje tolkes på mange måter. Det er opp til enhver å legge mening i det, og finne en symbolikk i hestehodet og meg som skriker mot noe. Om de vil. Men for meg har det sin helt spesielle mening. Det har en positiv vinkling. Så jeg selv ser noe helt annet enn et skrik, en hest og blod.
Vi har alle en mulighet til å se på ting i oss selv som ikke er synlige for andre. Vi kan selv velge hva vi vil fokusere på. Vi har også alle muligheten til å vise det fram, eller å la være. Du trenger ikke å være kunstner for å la noen andre få se en flik av ditt indre liv. Det er nok at du vil.
Når jeg ser på valgene jeg har gjort i livet, finner jeg mye jeg er glad for at jeg gjorde. Men jeg finner enda mer jeg aldri burde gjort. Og grunnen til det handler ofte om at det er det jeg fokuserer på. Livet handler ikke alltid om mengde, det handler minst like mye om synlighet. Så jeg glemmer lett de tingene som for eksempel skapte glede, men husker veldig godt de tingene som voldte smerte eller skapte skam. Når jeg ser framover ser jeg derimot ikke så mye smerte. Jeg ser ikke så lett urett jeg gjør mot andre, eller urett noen gjør mot meg. Jeg ser ikke smertefulle veiskiller, eller mennesker jeg trenger å vende ryggen til for selv å kunne stå oppreist.  Men jeg ser håp, og mening, og muligheter. Jeg ser motstand, og seire. Men mest seire. Også ser jeg deg der.
I blant oppleves livet som å leve i et rør. Det finnes en inngang og en utgang, og det er alt. Men det er en illusjon. Livet som et rør finnes ikke. Livet er en stor slette. Det er fjell og daler og speilblanke vann hvor muligheter vaker som små ørret. Det er regnskyll og en doven sky på en lyseblå himmel. Livet er en tur til Hardanger og et måltid laget som i gamle dager.  Det er å male et bilde av seg selv og gi det en mening. Livet er å ta i mot et smykke fra et barn, eller være med å male verandaen til noen. Livet er å se inn i et akvarium og vente, og vente, på at en fisk fra Malawi skal vokse seg stor nok til å få sin vakre fargepryd. Livet er hjertet ditt som ikke er dovent. Det er å tenne et lys for deg selv og for noen andre. Livet er å rekke ut en hand og kjenne at et fast håndtrykk også finner deg.
Livet er ikke slaget i ansiktet. Livet er ikke arroganse, kynisme, svik og nedverdigelse. Det er å gi de rundt deg et smil, og en klem, og få det samme tilbake. Livet er små, små ting, og veldig mange av de små tingene er gleder. Men en glede trenger ikke å ta all plass, for å være en glede. Den trenger ikke å stenge for alt annet, slik skammens elefant kan fylle et helt hus. Gleden kan sitte som en sommerfugl på fingeren din og skape bevegelse i luften med et vingeslag, og ditt eget hjerteslag kan bli Sommerfugleffekten. Livet er ikke det du ikke fikk, eller det du mistet. Livet er ikke å se seg selv i speilet, og så angripe. Livet er ikke det noen stjal fra deg eller påtvang deg. Livet er ikke det du minnes. Det du minnes er historien din. Livet er det som er her og nå.  Livet er det du har når du slår øynene opp om morgenen, og alle valgene dine som venter i fryd og sitrende spenning.

Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: Sommerfugl






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar