Dagens ungdom har blitt sunnere, står det å lese på nett i
dag. Stort mer enn at de drikker mindre og spiser flere gulrøtter enn
tidligere, gir ikke den minimale artikkelen noen opplysninger om. Hva dette ”sunnere”
sammenlignes med, sies heller ikke. Om det handler om et gjennomsnitt over en
tiårsperiode eller en femtiårsperiode for eksempel. Eller om det sammenlignes
med et spesielt år. Men flott for ungdommen. Sjøl begynner jeg å dra på åra, og
har vel ikke blitt så mye sunnere på rimelig lang tid. Det går vel heller den
andre veien. Men jeg begynte med tran for en stund siden. Så det tar jeg, når
jeg husker det, og har god samvittighet for det.
God samvittighet er ikke det verste en kan ha. Selv om jeg
ikke skal sette det opp mot det å være sunn, for på den måten å forsøke å
forsterke eller drepe noe. Ikke alt eller alle trenger å settes opp mot
noe. Selv om populistene gjør det på den måten når de selger seg selv.
Når det gjelder min egen samvittighet så er den ikke alltid
god. Jeg er ikke engang sikker på om gjennomsnittet av min samvittighet ligger
i nærheten av et punkt, som kan nevnes i samme åndedrett som god. Min dårlige samvittighet
derimot, har en tendens til å ta seg godt til rette, og kreve langt mer plass
og oppmerksomhet enn min gode. Men den dårlige samvittigheten er mer som en torn
i øyet, noe jeg lever med og som nesten blir en vane. Mens de små øyeblikkene hvor jeg opplever god
samvittighet, er som solskinn og bær på strå fra et barndomsland, der en jente i
sommerkjole synger for meg. Det vil si noe
som går over i løpet av dagen.
Nå er det ikke slik at min dårlige samvittighet tynger meg
eller slår meg til jord, eller på annen måte ødelegger tilværelsen fullstendig
for meg. Men den dukker opp hele tiden. I små øyeblikk, som jeg er rask til å
fortrenge så godt jeg klarer. Og det er jeg glad for at jeg klarer, i blant. For å gå
rundt med dårlig samvittighet absolutt hele tiden, kan ta knekken på den sterkeste.
Da er det langt bedre å løfte de små positive opplevelsene av god samvittighet
fram i lyset. Slik at de kan få glitre litt. Og gi oss opplevelsen av å gå
rundt i en fin dress, eller med en tiara på hodet. Bare for en stakket stund.
Sjøl ville jeg valgt dressen, for en tiara ville fått meg til å føle meg litt
latterlig, tror jeg, selv om det hele er imaginært. Og latterlig vil vel verken
jeg eller andre føle seg. Da er det langt bedre å føle seg stolt.
Stolthet er en god følelse. Det hender jeg kjenner på den
følelsen. Over mine nærmeste, eller i forhold til et arbeid jeg gjør helt
for meg selv. Den stoltheten jeg retter mot meg selv, har sitt utspring i hva jeg gjør, mer enn i den jeg er. Et maleri jeg holder på med, kan i korte øyeblikk gjøre meg
stolt. Men det går gjerne over kvikt.
For det å utvikle evnen til å se kvaliteter innen kunst, oftere er en raskere
prosess, enn evnen til å lede det en ser for sitt indre øye, fram til lerretet.
Noen ganger når jeg skriver her, føler jeg meg også stolt.
Ikke over noen store og grunnleggende ting kanskje, men over små, små ting jeg klarer å få satt ord på. Eller bare over
at jeg tar meg tid til Vannlandet selv de dagene hvor jeg føler jeg ikke orker,
fordi timeplanen blir for tett, eller jeg føler meg tom. Jeg kan kjenne at jeg føler meg stolt, om det jeg har skrevet holder
sånn noenlunde mål, i forhold til de standarder jeg er i stand til å eie, som
defineres blant annet via de mål og begrensninger jeg pålegger meg selv. Nå er det ikke
sikkert mine standarder er de samme som andres. Så noen kan lese det jeg
skriver, og oppleve det på en helt annen måte enn jeg selv gjør. Men det er jo
helt greit, egentlig. Selv om stolthet er en sårbar greie for de fleste av oss.
Et vondt ord kan få stoltheten til flykte skrikende over nærmeste åsrygg, slik
at alt vi står tilbake med er en følelse av utilstrekkelighet.
Jeg er ganske sikker på at det ikke er bare jeg som føler
meg stolt i blant. Jeg er også rimelig sikker på at det ikke bare er jeg som har
en grunn til å føle seg stolt fra tid til annen. Også du har en grunn til å
kjenne på stolthet. Over noe du får til. Kanskje er det vanskelig å få grep om
denne stoltheten, fordi så mye annet krever oppmerksomhet og plass i en travel
hverdag. Kanskje føler du også at det er litt skamfullt å erkjenne stolthet, eller at du synes en slik erkjennelse gjør deg sårbar. Som når noe kan tas fra deg, eller bli brukt mot deg. Men om du gir deg tid og mot til å tenke etter, finner du nok noe du er stolt over likevel. Godt gjemt
inne blant de ruvende fjellene av dårlig samvittighet, like bortenfor riket til den smygende ormen Skam.
Noen føler kanskje stolthet hele tiden også, men de bruker
antagelig ikke tiden sin på å lese denne bloggen, så jeg regner med at du som
leser her nå, bare føler stolthet innimellom. Slik som jeg. Jeg tenker at du
som leser denne bloggen, tilhører de som faktisk har grunn til det å kjenne på
slike ting som stolthet i hverdagen også, og ikke bare står foran speilet og gliser
i lett attrå mot speilbildet ditt. For føler en stolthet hele tiden, tror jeg
at det kanskje har forsvunnet en liten evne til selvkritikk i bakevja, og at
egoet har blitt som en ballong. Ballonger har en egen evne til å si poff, eller pang, eller pssssss.
Stolthet er ikke det samme som selvdyrking.
Narsissisten er ikke stolt, han er fortvilet over mangel på den fullstendige
anerkjennelse fra alle rundt han, tror jeg. Stolthet er ikke noe vi kan sole oss i hele
tiden. Så om en føler det på den måten er en nok offer for en selvdyrkende
egenskap, av dimensjoner på størrelse med Melkeveien.
Nå ser jeg at jeg har skrevet litt over en side allerede, så
jeg får vel runde av. Litt over en side med ord, er stort sett det jeg tillater
meg å skrive de dagene jeg skriver her. Jeg tror at rundt en side er absolutt
nok for de fleste å skulle forholde seg til.
I mitt hjem har dagen krabbet seg i gang. Slik den også har gjort hos deg, når du leser dette. Jeg håper du vil kjenne på noe som gjør deg
stolt i dag. Det trenger ikke å være så mye.
Det viktigste er å legge merke til
det.
Ha en fin dag
Bjørn
Dagens link: Pike i sommerkjole
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar