Påske

Så ble det påske i år også. Det er mye som skjer hvert år. Men det er også mye som ikke skjer hvert år. Og mye som aldri skjedde i det hele tatt.

Her kan du fylle inn tre ting som aldri skjedde, men som du fremdeles håper kan skje:

1

2

3

Om du ikke fylte inn tre ting, så kan du i stedet kjenne etter hvorfor du ikke gjorde det. Og siden det er påske, så er det jo ingen skam og snu i tide, det har vi lært. Så bare gå tilbake til start, om du vil. Og prøv igjen. Blir det for vanskelig å gå tilbake så grav deg ned til ting har roet seg.

I blant blir vi veldig fokusert på det som skjer. Selv har jeg en tendens til å gå ganske kraftig opp i ting. Noe kjæresten min må lide for, siden jeg også liker å prate om det som opptar meg. Så da må hun lytte. Men etter en stund går gjerne lufta litt ut av meg. Enten fordi jeg er ferdig med noe, eller fordi det ikke lenger gir meg noe. Så da trekker jeg meg litt tilbake. Før noe annet tenner meg.

Det går også an å være fokusert på det som ikke skjer nå, men som skjedde tidligere i livet. På samme måte kan en være veldig fokusert på det som skal skje i framtiden. Framtiden byr jo på så mange muligheter. Så det er lett å falle i den fella som sier at ting vil bli mye bedre, bare alt faller på plass en gang der framme. Og det kan jo hende noe fint vil skje, men vi lever her og nå. Så det er kanskje ikke så lurt om en fraskriver seg ansvaret over øyeblikket, midt oppe i vyene om framtiden.

Det er lett å miste øyeblikket. En klassiker er jo pappaen som mister barnas oppvekst, fordi han jobber for mye. Alle øyeblikkene han mister kan ikke hentes fram igjen. Og han jobber gjerne for barnas framtid, sier han. Og står på hele tiden. For familien. Akkurat når denne framtiden skal inntreffe der han skal slutte å være fraværende er ikke alltid så godt å si. Men ofte kommer den etter at ungene har flyttet ut, og han og kona er skilt. Da setter han seg gjerne ned. Og kjenner på øyeblikket.

Den samme tendensen har folk med rusproblemer. Alt skal bli bedre i morra. For i morra skal de slutte med skiten. Og de som slår slo alltid for siste gang, og bare den som blir slått slutter å provosere så jævlig hele tiden vil alt bli bra, der framme. I morra.

Det er mange som skal få et bedre liv i morra. De som sliter med for mye vekt, skal begynne å slanke seg i morra.  Ungdom som sitter hjemme og ikke gjør noen ting skal søke jobb i morra. Det er ikke måte på hva som skal gjøres i morra.

Vi lever alle med et håp. Og vi har alle illusjoner. Og bra er det. Men det er greit å starte ting også. Ta tak i virkeligheten som er her og nå. Ikke bare legge planer for når en skal begynne på noe. Det er jo så mye en kan gjøre akkurat nå. Selv skriver jeg, akkurat nå. Også kjenner jeg kroppen min mot stolen. Det å kjenne etter hvordan kroppen har det i stolen er ikke så veldig vanskelig. Det er noe de fleste kan klare. Og det er noe som foregår akkurat nå. Om en er sammen med noen, kan en også kjenne etter hvordan dét er. Hva som skjer akkurat der og da. Hva en føler for det mennesket en snakker med. Ikke hva noe skal kjennes ut som når alt vi drømmer om klaffer, men hvordan ting er nå. Hvordan maten smaker. Hva du tenker i forhold til det du leser nå, og hvorfor. Hva som stopper en i å gjøre noe annet enn det en gjør, eller tenker det en tenker. Det er mye en kan bruke øyeblikket til. En kan bestige et fjell eller ta seg en strekk på sofaen. En kan stirre inn i ingenting eller fokusere på noe. En kan være tilstede i seg selv, eller stå utenfor seg selv og se hvordan en spiller en rolle. En kan nekte seg noe eller tillate seg noe. En kan stå opp for noe eller legge seg flat. Og en kan bruke øyeblikket til å finne ut hva en faktisk holder på med.

Selv har jeg tenkt til å bruke denne påsken til å være tilstede. Ikke bare tenke på kunstprosjekter, og forsvinne inn i mitt eget hode, men bruke tiden sammen med kjæresten min. Forsøke å være tilstede når vi er i samme rom. Jeg er sikker på at jeg kan klare det, om enn ikke hele tiden. Litt tid må en gi til å forsvinne inn i hodet sitt også. Så lenge en ikke bosetter seg der for godt.

Det er mye en kan gjøre i påsken. Selv skal jeg gjøre lite av det. Livet slutter ikke å være noe verdt selv om en ikke har siste skrik i sportsutstyr eller sitter på ei hytte i fjellheimen og kommer hjem igjen brunostbrun. Selv skal jeg  ligge på sofaen sammen med kjæresten og se noen serier på tv. Kanskje gå en liten tur i nabolaget. Og lage god mat. Og jeg starter med å nyte påsken i dag. Ikke i morra. Egentlig har påsken allerede startet, kjenner jeg.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Mer om drømmer enn om påske