I jern, kledde du deg

To dager på seminar er til ende. Og jeg våknet kl seks i dag, med hodet fullt av inntrykk. Klokken seks er for tidlig å våkne, synes jeg. Og en kan si masse om det, men det skal jeg la være. Det er jo så mye annet en kan si i stedet. En kan for eksempel si at inntrykk ikke er det verste en kan ha i hodet, men det er jo en påstand med modifikasjoner. Det kommer jo helt an på inntrykkene.

Eksempel på negative ting en kan ha i hodet:

Ei kule, mark, svulst, Breivik, Jante.

Inntrykkene jeg sitter igjen med etter seminaret Kunst, kultur og psykisk helse er mange, så jeg skal ikke gå inn på hvert enkelt. Men kun løfte opp foredragene til de som representerte Start og Core Art, fra England. I tillegg gjorde kunstneren Anna Odell fra Sverige inntrykk med sitt kunstverk. Samtidig som hun reiste en mengde spørsmål i meg som betrakter.

Jeg liker å delta på seminarer. Noe som er litt merkelig, siden sosial angst er en markant følgesvenn i livet mitt. Og seminarer er jo et sted hvor det er folk.

Å ha folk rundt meg på et seminar er likevel ikke så verst. Jeg trenger jo ikke å prate med alle, og jeg trenger ikke å ta ansvar for alle sine følelser. Å være på seminar får meg til å kjenne at jeg er en del av noe. Det får meg til å føle meg som en del av samfunnet. Også får jeg gjerne god mat. Og god mat skal en ikke kimse av. Samtidig gir det å delta på seminarer meg en form for gruppetilhørighet. Og gruppetilhørighet er bra for meg, føler jeg. Én av effektene med gruppetilhørighet er at det også blir tydeligere hvilke typer mennesker en ikke ønsker å identifisere seg med. Noe som igjen er med på å bygge under en identitet. Og identitet er en grei ting å ha. For mitt eget vedkommende har jeg ikke alltid følt at jeg har hatt det. Om en da ikke kan kalle det en form for identitet, når en forsøker å være noe en ikke er. Noe godtatt. Være slik som alle andre. Være vært noe. 

Bakdelen med gruppetilhørighet er at en ikke alltid kan velge selv hvilken gruppe en faktisk tilhører. Noe som for enkelte kan gi seg merkelige utslag, i kjølvannet av den kampen de fører for å løfte seg selv opp på et akseptabelt nivå. Slik at de skal framstå på en spiselig måte i forhold til de de streber etter å ligne, og de de forsøker å overgå. For klatring opp langs de bratte sidene av en pidestall er ikke alltid like elegant. Langt fra noen ballett.

Selv tilhører jeg flere grupper. Jeg tilhører gruppen som består av kunstnere, og gruppen psykisk syke - siden jeg lever med tung angst. I tillegg til gruppen lungesyke. Men det stopper ikke der. Jeg tilhører også gruppen pappaer, og de som har kjærest. Og gruppen akvarister tilhører jeg også.

Om en setter seg ned og ramser opp hvilke grupper en tilhører, så vil en gjerne oppdage at det er langt flere enn en hadde regnet med. Mange av disse gruppene kan en også putte et positivt fortegn ved. Å se seg selv litt utenfra og fra nye vinkler, er ikke det dummeste en kan bruke blikket sitt til. Skal en kun stirre på navlen sin blir verden lett et sted fullt av lo.

i jern
kledde du deg

et brynje
rundt brystet
en hjelm
over hodet

rundt lår
legger
til sko og hansker
ble jernet formet

sveiset
sammen
malt svart

innvendig
dekorert
med solsikker
roser
og et hav av blomster
jeg ikke vet navnet på

men det
var det ingen som så

                                                                  Foto, Johan P.Jonsson

                                                                  Hjemmeside

                                                                            

Jeg skal ikke skrive så mye mer i dag. En trenger jo ikke å ta helt av bestandig. Lagom er til tider nok. Og jeg tror jeg nå har nådd punktet lagom.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:En gruppe mennesker