onsdag 11. april 2012

Et pluss





Nå nærmer det seg tiden for første utstilling i regi av Prosjekt RÅ. Et prosjekt som ble satt i gang for å skape litt blest om kunstformen Raw art, også kalt Outsider art. Og utstillingsåpninger er spennende uansett om det er egne eller andres bilder en skal stille ut. I dette tilfellet er det andres.
Vi har vært heldige og funnet et utvalg som viser litt av bredden som finnes innenfor Raw art begrepet. Så en tur innom Galleri VOX i Bergen er ikke det verste en kan finne på, fra og med torsdag 19. april, kl 17.00.  Som er tiden for åpning. Og en anledning til å hylle kunstnerne.
Å arbeide med Prosjekt Rå har vært veldig lærerikt. Det viktigste er at noe har gått fra å være ord og tanker til å bli handling, det vil si at noe er mulig. Det har gått over et år fra jeg første gang lanserte tanken om dette prosjektet. Først møtte jeg liten interesse, men etter hvert festet det seg også i hodet på flere som noe positivt, og så plutselig en dag var vi i gang. Det viste seg at andre også hadde hatt lignede tanker som meg, og en interesse for Raw art, selv om ingenting hadde ført til handlinger lik de vi har satt i gang med RÅ.  Nå lever prosjektet sitt eget liv. Og selv om det går med litt tid og arbeid til å pleie det, opplever jeg at vi som har dannet en arbeidsgruppe nyter prosessen.
I begynnelsen tenkte jeg at dette skulle være mitt prosjekt. Jeg hadde klare meninger om hva det skulle framstå som, og hvem som skulle ta del i det og hvorfor. Slik er det ikke lenger. Nå har det blitt en prosess, som utvikles via dialog. Det å holde tømmene er ikke lenger så viktig. Jeg er ikke så viktig. Jeg er kun en stemme blant flere stemmer. Samtaler, vyer og tilfeldigheter driver prosjektet framover. Det har blitt et samarbeid. En arena for ideer og samhandling.  Noe som har gjort sitt til at jeg har kunnet senke skuldrene og oppleve det positive i prosessen, i stedet for å skulle ta ansvaret for alt og alle.
Å ta ansvar er ofte en fin ting. Men å ta ansvar er ikke nødvendigvis det samme som å ta kontroll. Å ta ansvar kan også være å gi fra seg kontroll. Noe både dette og andre prosjekt har vært med på å lære meg de siste årene.
Ofte kan kontrolltap oppleves som skremmende. Så skal en gi fra seg kontroll bør en erstatte det med noe. Hvis ikke kan en føle at en holder på å falle utfor et stup. En av de beste tingene en kan erstatte kontroll med er tillit. Tillit til andre, og tillit til seg selv. Tillit gir et godt fotfeste. Det gir stødighet. Tillit er det som gjør en i stand til å lene seg mot noe. Noe som gir støtte. I motsetning til å ha all kontroll, som er å ballansere.
Når de kunstnerne som skal stille ut bildene i Prosjekt RÅ sin første utstilling velger å ta del, gir de fra seg kontroll over noe som er veldig personlig. Noen av kunstnerne har sjelden vist sine arbeider for andre enn sine nærmeste. Nå skal de vise fram en direkte kobling til deres indre liv. Det er ofte mye følelser koblet opp til Raw art. Det er personlige bilder. Bilder som ofte handler om vanskelige tema. Men også bilder som handler om skaperglede og håp og tilstedeværelse i maleprosessen og i livet. Nå skal det henges på en vegg og møte kritiske blikk. Maleriene er ikke lenger underlagt kunstnerens kontroll. De har begynt å leve sitt eget liv. De skal tolkes, og vil bli tolket annerledes enn kunstneren tolker dem.  Hva hver enkelt kunstner stiller opp mot dette kontrolltapet vet jeg ikke. Kanskje er det mest mot og vilje det handler om, og utstillingen har også fått tittelen Vilje. Men en form for tillit finnes nok også med i bildet.  Og noe av den tilliten er kanskje rettet mot oss som skal presentere arbeidene deres. Noe som igjen gir oss et ansvar. For også vi formidler noe. I forhold til hvordan arbeidene blir presentert i galleriet, og i forhold til hvordan vi presenterer kunstnerne og prosjektet vårt.
Alt vi gjør har et fortegn. Positivt eller negativt. Å åpne en dør kan være positivt, å lukke en kan bli negativt. Å etablere en arena for RÅ kunst, er i mitt hode som å åpne en dør. En dør inn til et skattekammer ikke alle visste om. Jeg håper at de som i framtiden vil oppleve utstillinger med forskjellige utrykk presentert av Prosjekt RÅ, også vil oppleve at møtet er noe som bærer med seg et positivt fortegn.  Det gjelder både de som stiller ut, og de som er publikum. Et pluss. Et pluss foran kunstverk, et pluss foran mangfold, og et pluss foran det å være et skapende menneske.

Ha en fin dag.
Bjørn

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar