Kunst er en viktig del av livet mitt. Eller kanskje det er
det å kunne se i seg selv som er det viktige. For det er jo viktig å se. Å se
fører jo noe med seg. Kanskje det er hva synsopplevelsen fører med seg som er
det aller viktigste.
Det er mye en kan se, om en vil. Og mye en ser som en gjerne
skulle ha sluppet å se. I møtet med det vi ser springer det gjerne ut en
følelse, også springer det ut tanker. Pling, eller poff, sier følelsene og
tankene kanskje når de springer ut av det vi ser. Men det er lite trolig.
Vanligvis er de lydløse, disse tankene og følelsene vi opplever i møtet med hva
vi ser. Føler vi smerte er det lydløst og føler vi glede er det lydløst. Det er
først når vi begynner å formidle følelsene eller tankene lyd oppstår. I det vi
begynner å verbalisere eller gråte eller le. Mellom hva vi føler eller tenker
og fram til det verbale ligger det et vidt landskap vi må navigere i gjennom.
Og på veien fram til ordene er det lett å miste noe, eller plukke opp noe.
Når en er kunstner er det ikke alltid en verbaliserer det en
tenker eller føler. Hvis en da ikke er sanger eller poet eller noe. Men er en
for eksempel billedkunster er det verbale ofte ikke til stede i kunstuttrykket.
Likevel er billedkunst språk. Det er en måte en kan bruke til å kommunisere
noe. Og dette noe går gjerne fra en eller annen krok i hjernen eller hjertet
til kunstneren, via armen ut i fingrene gjennom penselen opp i malingen og fram
til lerretet. Og fra lerretet går det videre til deg, inn gjennom ditt øye, og
inn i hodet eller hjertet ditt, der det blir sortert og studert og vurdert i
forhold til dine egne livserfaringer og kontaktpunkter og får følelser eller tanker
knyttet til seg. Disse tankene eller følelsene
er ikke nødvendigvis de samme som kunstneren hadde. De er dine, og du har rett
til å ha dem.
Crossover er et ord som ofte dukker opp i den tiden vi lever
i. Vi har crossoverbiler og crossovermusikk og crossoversexualitet/identitet.
Skal noe krysse fra et sted til et annet er det greit med en bro. Men i crossoverbegrepet
er det kanskje slik at broen er borte og at de to sidene som lå på hver sin
side av et juv, tilsammen har blitt en blanding, et eget uttrykk.
Det er mye en kan
blande. En kan blande virkelighet og fantasi. En kan blande sannhet og løgn. En
kan blande fager eller uttrykk. Blandinger er spennende. I en blanding oppstår
noe helt nytt.
Når jeg skriver i noen av innleggene mine her på Vannlandet
ting som at du kan fylle ut det du tenker her:
1
2
3
så åpner jeg en bro mellom deg og meg, og lar deg bli med på
å utforme opplevelsen av det du leser og det du vil kjenne på. Jeg gir deg en
mulighet til ikke å bli kun en passiv mottaker, men i stedet å ta aktiv del
gjennom å ta stilling til ting i deg selv. Hva du fyller ut i disse feltene mine,
eller om du fyller ut noe som helst, er helt opp til deg selv. Uansett så er
broen der, uansett er valgene dine egne, uansett setter ditt valg et preg på
teksten jeg har skrevet. Ikke for meg, men for deg. Selv aner jeg jo ikke hva
du fyller inn. Ikke er det viktig for meg heller. Alt jeg gjør er å peke på
noe, på samme måte som jeg gjør når jeg maler et bilde. Og så er resten opp til
deg. Jeg skriver det jeg har lyst til å skrive, og legger det ut på nett, og så
er valgene ikke lenger mine.
Det er mye som er opp til deg. Ofte tror vi at vi ikke har
valg, men plasserer vi ting på hver side av en strek blir det veldig synlig at
valgene vi har er langt flere enn de valgene vi ikke har. Vi kan velge hele
tiden.
Her kan du fylle inn en liten positiv ting du har lyst til å
velge i dag:
1
2
3
Selv velger jeg nå å avslutte skribleriene for denne gangen.
Det valget vil få konsekvenser for deg, for du får ikke mer innblikk i hva jeg
tenker. Veldig ofte er det slik at valgene vi gjør får konsekvenser. For oss
selv eller like ofte for andre. Konsekvensen som følger med valget mitt om å
slutte å skrive nå er bitte liten for deg. Den er kun at det blir dine egne
tanker du må forholde deg til etter vårt lille møte her på Vannlandet. Mine
stenges for deg her. Nå er det opp til
deg. Bruk tankene dine vel.
Ha en fin dag
Bjørn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar