torsdag 9. februar 2012

Mat, sex og revir


I natt drømte jeg om Vannlandet. Og selv om jeg ikke husker så mye av drømmen så husker jeg at den ga en positiv følelse. ”So what” – sier kanskje du – ”jeg driter i hva du drømmer om.” Og det er jo helt greit. Det får jo være måte på for interessefelt en skal ha også, så du har full forståelse fra denne kanten.
Noen ganger får jeg lyst på en hund.  Jeg hadde mange hunder i min ungdom, men så ble jeg allergisk, så i ettertid har jeg måttet holde meg unna dem. I stedet har jeg nå akvarier. Akvarier er med andre ord et av mine interessefelt, selv om fisk egner seg dårlig til å gå på tur med i skog og mark. Men hallo, en trenger ikke å beinfly til fjells i tide og utide, bare for å ha det gøy. En kan sitte hjemme og se på fisk i stedet. Ikke nødvendigvis Findus sin. Men om en søker litt lenger enn til fryseboksen er fisk og akvarier en hobby som byr på mange muligheter, fortvilelse og gleder. En skulle kanskje tro at den kun handlet om en bolle vann og en fisk som sier blubb, blubb, men slik er det ikke. Akvarieverden er rik på både muligheter og feller å gå i, med utallige typer fisk, innredninger og vannforhold. Og alt må stemme for at fiskene skal trives og ha det godt. Og godt bør de jo få ha det. Der er du og jeg og fiskene på linje. Godt er ikke det verste en kan ha.
Selv er jeg mest opptatt av biotopakvarier. Det vil si at jeg forsøker å skape en etterligning av det miljøet fiskene opprinnelig stammer fra. Mange er mer opptatt av såkalte selskapskar, der fisk fra forskjellige biotoper settes sammen, og innredningen blir formet slik en har lyst til uten andre regler enn de som gjelder for at fiskene skal trives. Det er kanskje slike akvarier en oftest ser rundt i de tusen hjem.
Ved siden av typer akvarier å velge mellom, finnes type fisk. Min interesse går i retning ciklider, og aller helst cicklider fra Malawisjøen eller Tanganyikasjøen i Afrika. De fra Malawi er såkalte munnrugere. De bærer eggene i munnen og lar dem klekke der. Og så får de være der i noen uker til moren spytter dem ut. Disse ciklidene skal ha vann med høy ph.
En kan også ha fisk i vann med lavere ph. For meg har det endt opp med ciklider der også, men her er det snakk om dvergciklider, eller såkalte Apistogramma. De kommer gjerne fra Sør-  eller Mellomamerika. De to typene jeg har nå kommer henholdsvis fra Peru og Amasonas.
Felles for ciklider er at de har en form for personlighet. De har attityde og ting må stemme for at de ikke skal drepe hverandre. De har med andre ord med seg en ballast i sekken som krever noe av meg som akvarist, utover det å gi dem mat og å ha noe annet å bedrive tiden med enn å løpe i fjellet. Og igjen kan en jo si at der er fiskene og du og jeg på linje igjen, vi har alle en ballast med oss i sekken, og vi trenger ikke alltid å beinfly fra eller til noe. Fisk har jo i tillegg kun fiskebein, og de kommer en ikke langt med om en tenker fjelltur.
Den ballasten vi mennesker har med oss varierer ganske mye fra person til person. Noe av den består av gener og noe består av opplevelser vi har hatt og konsekvenser vi har samlet i bøtter og spann.  Men felles for oss alle er at vi har rett til å eie den ballasten vi bærer på. Vi har rett til å eie oss selv og vårt levde liv. Det nytter lite å si til noen at de ikke skal være den de er. Og aller minst til barn. Om barn ikke får styrket retten til å være seg selv blir de til ingenting. De blir kun til et forsøk på å kopiere alle andre. Men alle har rett til å være den de er, alle har rett til å eie en kjerne i seg selv. Det vi ikke har rett til er alle valg som blir tatt. Alle handlinger som blir gjort. Så selv om folk rundt oss har rett til å være den de er, trenger vi ikke å godta alt det de gjør. Det er forskjell på å være og det å gjøre. Når noen gjør alvorlige feilvalg straffer vi dem for handlingen, ikke for at de er til. I det minste er det slik det burde være, tror jeg. Hos deg og meg ligger det et verdigrunnlag i bunnen av tilværelsen vår som vi er nødt til å forholde oss til, i motsetning til hos ciklidene mine. Og verdigrunnlaget strekker seg lenger enn til Meg. Alt handler ikke om Meg. Det handler om innlevelse, empati, valgmuligheter og vediskaping. Hos fiskene handler alt om NÅ og Meg. Det handler om revir og mat og sex.
Nå må det jo innrømmes at det handler litt om mat og sex og revir hos meg også.
I tillegg til akvarier. Og kunst. Men lite fjellturer.
Og  jepp, jeg er nok litt nerdete. Egentlig føles det greit å være litt nerd, kjenner jeg. Det er mye annet jeg kunne vært som var langt verre. Slik jeg opplever det er det godt å være noe i det hele tatt.
Gjennom denne bloggen blir jeg litt kjent med hvem jeg er. Gjennom hva jeg skriver, og gjennom å bli oppmerksom på hva jeg utelater å skrive. Jeg skal nå etterlate et åpent felt hvor du selv kan tenke deg at du fyller inn hvem du er. Et ord eller to, en kort beskrivelse. Du kan selvfølgelig også velge å la feltet stå tomt, enten det er fordi du ikke vil si til deg selv hvem du er, eller ikke vet hvem du er. Det er sånt som er så gøy med valgmuligheter.










Dagens praktiske øvelse:
Om du valgte å la feltet over stå tomt, tenk gjerne litt på hvorfor. 

Ha en fin dag
Bjørn 

Dagens link er et annet av mine vannland




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar