De

I dag var det kaldt å stå opp. Kun nitten grader i stua. Fordi det ble for varmt i går slik at jeg slo av ovnen. Også glemte jeg å slå den på.

Det er mye jeg har lett for å glemme. Jeg har for eksempel lett for å glemme at for noen er nitten grader i stua nærmest som himmelen. For enkelte er til og med et rom i seg selv nesten som himmelen. De som ikke har et rom kalles gjerne uteliggere. Uteliggerne har ikke nitten grader i stua om morgenen. Uteliggerne har ikke en ekstra ovn de kan sette på  i tillegg til den de vanligvis bruker fordi nitten grader virker for lite, slik jeg gjør, for å få temperaturen opp på tålelig nivå hurtigst mulig, mens jeg sipper til min varme kaffe med fløte.

Ord vi bruker om uteliggere:

Husløse

Tapere

Subb

Late

Kryp

Forstyrrende

Utstøtte

Krapyl

Mindreverdige

Uansett hva vi kaller uteliggerne er de likevel ganske like oss som har en stue med ovn vi kan skru opp en vinterdag. De har de samme organene, de samme følelsene, de har hår og negler og hud. I tillegg er de født til denne verden av en mor, de har en far, gjerne søsken onkler og tanter. Det eneste som virkelig skiller dem fra folk flest er de materielle godene. De mangler et sted å bo. Og i stedet for ei dyne har de gjerne noe papp, i stedet for pute har de kanskje betong eller en stein. Men det gjelder kun de som er aller verst stilt. De som er bitte litt bedre stilt har kanskje en sovepose. Og de over dem igjen kanskje i tillegg en varm jakke. Så også blant uteliggerne er det forskjell på folk. Slike forskjeller kaller vi ofte klasseskille. Og det er litt merkelig, for jeg vokste opp med en sannhet som sa at i Norge har vi ikke klasseskiller. Og den sannheten har nok flere også vokst opp med. Så det er ikke rart vi vil ha uteliggerne vekk fra gatene, de ødelegger jo hele bildet vårt av hva Norge er.

Andre grupper som noen helst vil slippe å se over alt:

Homoer

Muslimer

Psykisk syke

Svarte

Tiggere

Narkomane

Utviklingshemmede

Ammende mødre

Felles for de som vil bli kvitt folk som egentlig ikke passer helt inn er at de mener godt. De er gode veltilpassede mennesker med ansvarsfølelse, som kun ønsker å beholde Norge slik de mener å huske at Gerhardsen sa det skulle være for folk flest. Kun fordi de ønsker harmoni og forutsigbarhet og likhet. Det er ingenting feil med forutsigbarhet. Vi trenger alle en viss mengde forutsigbarhet i livene våre. Men det er noe med hvor på skalaen en virkelig trenger å legge seg. Det mest forutsigbare en kan oppnå er å stå helt stille med beina i en sementblokk.  

Om du vil, kan du krysse av på listen over her for hvilken gruppe mennesker du helst vil slippe å se når du tar en tur til byen, så blir det lettere å se hvor du selv står, lettere å se hvor en bør rette skytset først. Og vær ærlig nå, ikke la deg stoppe av slikt som at naboen kan se deg eller skamfølelse. Alt trenger ikke foregå i det skjulte. Tenk på landet, ikke på at i alle disse gruppene finnes det enkeltindivider, dette handler ikke om det enkelte menneske, men om prinsipper. Selv om alle enkeltmenneskene fra listen har de samme organene, de samme følelsene, hår og negler og hud. I tillegg til at de er født til denne verden av en mor, at de har en far, gjerne søsken, onkler og tanter.

Nå er det ikke på den måten at alle folk er slik at de vil landet skal være slik de husker Gerhardsen ville. Mange er ivrige tilhengere av framskritt og utvikling. De er nok enige i hvilket nivå levestandarden til folk flest bør ligge på, men ser kanskje ikke på seg selv helt som folk flest. De ser kanskje seg selv som litt hevet over den allmenne hop. Mens noen ser seg selv som veldig hevet over de som føler seg bare litt hevet. De som føler seg mest hevet har gjerne flere eller dyrere eiendeler enn de som bare føler seg litt hevet over den allmenne hop. Så på denne måten kan en se at det er ikke bare blant uteliggere det finnes et klasseskille. Også blant de som hever seg over allmuen finnes det klasseskille. Utover det er de som hever seg veldig like. De har de samme organene, de samme følelsene, de har hår og negler og hud. I tillegg er de født til denne verden av en mor, de har en far, gjerne søsken, onkler og tanter. Det eneste som virkelig skiller dem fra folk flest er de materielle godene.

Utenfor stua mi blåser det. Snøen virvles opp og gradestokken viser seks kalde. Varmen begynner å stige i rommet hvor jeg sitter og skriver blogg og jeg burde få i meg frokost. Kjøleskapet inneholder både det ene og det andre, det mangler ikke på valgmuligheter her nei, men jeg er egentlig litt matlei, kjenner jeg.

Ha en fin dag

Bjørn

Dagens link:  En av dem

08.02.12 Et lite tillegg: En til av dem