Dagen har listet seg inn, og natten har forlatt arenaen.
Dette ble begynnelsen på bloggen jeg skriver i dag. Jeg vet
aldri hva jeg skal skrive om når jeg begynner. Det bare dukker opp en setning
eller et ord i hodet mitt, og så er jeg i gang, og bloggen får ta den retningen
den vil. For å få til det må jeg forsøke å glemme dette med prestasjonsangst,
og heller våge og være tilstede i det jeg gjør, framfor å tro noe om hva du
måtte komme til å tenke om meg når du leser. Prestasjonsangst er det loddet som
henger rundt ankelen vår og hemmer bevegelsesfriheten, og har ofte sitt utspring i at vi er redde for hva andre kan komme til å tro om oss. Prestasjonsangsten kan
også oppleves som et trangt rom hvor en ikke klarer å finne døra ut. Slik kan
prestasjonsangsten få mange navn.
Jeg vet ikke hvorfor folk flest har prestasjonsangst på akkurat de punktene de har det, jeg
vet knapt nok hvorfor jeg selv har det når den dukker opp. Men skal jeg kjenne
etter her og nå er nok årsaken knyttet opp til følelser som skam. Også er det en
redsel for ikke å strekke til som er koblet til skam igjen. Det må jo innrømmes
at det er skamfullt og ikke strekke til. I det minste på enkelte områder.
Hvilke områder en føler prestasjonsangst i forhold til og
styrken på følelsen varier fra situasjon til situasjon og fra menneske til
menneske. Prestasjonsangsten er ikke et monster vi kan titte på og kjenne igjen
som en statisk form. Vi vet ikke alltid en gang at den har kommet på besøk og
holder oss i handa. Vi merker kanskje bare at det er noe vi ikke vil gjøre, eller
at noe vi gjør skaper ubehag. Også finner vi noen ord å sette på
prestasjonsangsten som vi klarer å leve med.
Liten liste over prestasjonsangst som har blitt kalt noe
annet:
Jeg har ikke tid akkurat nå.
Det der ligger ikke for meg.
Jeg er ikke så veldig kreativ, så dette blir ikke så fint.
Du får bestemme.
Ikke mas, jeg er sliten.
Nå skal det innrømmes at denne listen kanskje ikke er den
mest interessante jeg har sett, så om prestasjonsangsten fikk bestemme nå hadde jeg
slettet den. Men jeg vil ikke slette den likevel. Denne bloggen skal ikke være
noe jeg presterer, den skal være noe jeg gjør spontant. Prestasjonsangst er
kanskje en av spontanitetens verste fiender. Likevel
føler jeg for å kompensere litt for den kjedelige listen, og lager en til.
Denne listen skal handle om noe helt annet, og er sikkert mye mer interessant.
Liten liste over ting jeg skammer meg over:
At jeg ikke er bra nok
At jeg ikke ser bra nok ut
At jeg ikke er et godt nok menneske
At jeg aldri har strukket helt til
Dette ble en negativ liste. Vi er ofte flinke til å lage
negative lister. Men vi skriver dem sjelden opp og viser dem til andre. De bare
svever som en tåke i underbevisstheten vår for så å dukke opp fra til annen for
og parre seg med for eksempel prestasjonsangsten. Et av avkommene vi må leve
med etter denne famøse akten er ofte Begrensningen, som er lillebroren til
Handlingslammelsen, i slekt med Fobi og bor i landet Skam. Derfor er det mye
lurere å lage en liste over hva du er stolt av, om du først skal lage en liste.
En liste du kan henge for eksempel på kjøleskapsdøra, eller sende til deg selv
i posten, som jeg har vært inne på tidligere.
Liten liste over ting jeg er stolt av:
At du kom tilbake til Vannlandet for å lese dette.
Barna mine.
Kjæresten min, og at hun valgte meg.
Barna til kjæresten min.
Ting jeg får til, som ett og annet bilde jeg maler, og en og
annen middag jeg lager.
Ting jeg våger. Som for eksempel å omforme håp til å bli
valg i stedet for en drømmetilstand.
At jeg fikk faren min til å si unnskyld, selv om han ikke
mente det.
Og nå har jeg allerede skrevet så mye at jeg bør avslutte.
For det er jo slik at ting lett blir for langt. Det er lenger til London enn
med fly, sang Øystein Sunde en gang, men det har jo ingenting med dette å
gjøre.
Ha en fin dag
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar